– EPC-prosjektene er gjennomført i omtrent 1 300 bygg, og det er iverksatt rundt 12 000 tiltak, sa Gurigard under et EPC-møte i regi av KS den 13. mai.

– Den gjennomsnittlige energibesparelsen ligger på litt over 30 prosent sammenlignet med graddagskorrigert forbruk før tiltakene, sa han.

Inntjeningstid på 10 år

– Inntjeningstiden i prosjektene ligger i snitt på 10 år. Enkelte kommuner har hatt en nedbetalingstid ned mot 4 år, mens andre har hatt opp mot 20 år, sa Gurigard.

I gjennomsnittlig inntjeningstid på 10 år er alle kostnader i prosjektene regnet med.

Lite EPC-aktivitet de siste fem årene

Det har vært lite EPC-aktivitet de siste årene. Dette er blant annet bakgrunnen for at KS’ EPC-maler nå er under revisjon.

– Det er færre kommuner som ønsker å gå inn i slike prosjekter nå, sammenlignet med perioden 2012–2018, og det er også færre entreprenører som deltar i konkurransene, sa Gurigard.

Tidligere har det vært opptil sju entreprenører med i enkeltkonkurranser.

– Noen entreprenører har deltatt bare én eller to ganger, mens andre har vært med hele veien og fortsatt er med, sa han.

En årsak til at færre entreprenører deltar nå, er at flere av dem som var med tidlig i perioden fra 2012, var svært optimistiske, ville komme inn i EPC-markedet og kanskje lovet mer enn de kunne levere. De undervurderte risikoen i prosjektene, ifølge Gurigard.

– Det var også flere som trolig undervurderte volumet i de enkelte prosjektene, sa han.

– Det er klart det er en logistikkutfordring å gjennomføre et felles prosjekt, for eksempel i et dalføre med fem kommuner. Når det er 25 mil mellom byggene, og mange bygg og tiltak, blir det krevende, sa Gurigard.

– Dette var et prosjekt som ble tungt, blant annet fordi det var langt å kjøre og vanskelig å koordinere entreprenørene i et langstrakt område, sa han.

Et annet prosjekt ble gjennomført for Finnmark fylkeskommune, med enda lengre avstander. Der gikk det imidlertid svært bra.

– Den entreprenøren som fikk oppdraget, var erfaren og visste hva han gikk til, sa Gurigard.

– Generelt er det mer krevende å drive prosjekter langt unna entreprenørens hovedkontor, sa han.

Kommunenes kapasitet og kompetanse påvirker

At det har vært færre EPC-prosjekter, handler også om oppdragsgiverne – altså kommunene og fylkeskommunene, ifølge Gurigard.

– Det er stor variasjon i kompetanse og kapasitet i kommunene. Og det blir veldig tydelig i slike prosjekter, sa han.

– Nettopp kapasitet og kompetanse er to av de tre hovedutfordringene ved å få gjennomført EPC-prosjekter, sa Gurigard.

Den tredje barrieren er manglende politisk og administrativ vilje til å prioritere slike prosjekter økonomisk.

– Disse tre barrierene ble identifisert allerede på 1990-tallet, og de gjelder fortsatt. Det er dem man hele tiden må forsøke å møte, sa han.

EPC reduserer utfordringene med kapasitet og kompetanse

– Når det gjelder både kapasitet og kompetanse, er EPC-prosjekter en god måte å redusere utfordringene på. Entreprenøren og eventuelt konsulenten i prosjektet tilfører både kapasitet og kompetanse, sa Gurigard.

– Når det gjelder den tredje barrieren, politisk og økonomisk prioritering, er det viktig å presentere en modell som gir en garanti for at kommunen faktisk sparer så mye som analysen viser, sa han.

– Energisparegarantien har stor verdi, fordi det gjør det enklere for kommunene å prioritere. Det er sjelden at en saksbehandler får applaus i bystyret, men det skjedde i Skien kommune da EPC-prosjektet ble lagt frem. Saksbehandleren ba om 40 millioner kroner til prosjektet. Politikerne ønsket å gjøre flere tiltak, og prosjektet endte på over 50 millioner, sa Gurigard.

Entreprenørenes utfordringer

– Entreprenørene må også vurdere både risiko og logistikk.

– Enkelte entreprenører er ikke tverrfaglige nok. De er kanskje veldig gode innen ett eller to fagområder, men mangler tilstrekkelig breddekompetanse, sa han.

– I prosjektene hvor det har vært utfordringer, er det ofte mangel på erfaring med prosjektstyring, sa Gurigard.

– Vi ønsker å få med flere entreprenører. De som er med nå, har deltatt i mange prosjekter og er svært verdifulle for kommunene. De leverer gode prosjekter, sa han.

Risikofordeling er en balansegang

– Fordeling av risiko er en pågående diskusjon og har vært det siden dag én, sa Gurigard.

– Reduserer man risikoen for entreprenøren, vil kommunene oppleve økt risiko. Denne balansegangen er avgjørende. Synes kommunene at risikoen er for stor, kan det føre til at prosjektene ikke blir gjennomført, sa han.

– Det samme gjelder entreprenørene. Hvis de mener risikoen er for stor, vil de la være å gi tilbud på EPC-prosjekter.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 19/2025. 
Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!