– Viktig å involvere driftspersonellet i EPC-prosjekter

Dette sa Torfinn Lysfjord, seksjonsleder for energi i Advansia, i et innlegg på et EPC-møte i regi av kommunesektorens organisasjon (KS) den 13. mai. Selskapet har vært involvert i flere EPC-prosjekter.

– Det er viktig å involvere driftspersonellet allerede i fase 1, analysefasen, i et EPC-prosjekt (se faktaramme nederst i saken). La dem få innsyn i kalkylene. Det er tross alt de som skal drifte installasjonene når de står klare, sa han.

Også under gjennomføringen av tiltakene (fase 2) mener Lysfjord at driftspersonellet bør involveres.

– La dem være til stede under boring av energibrønner, montering av SD-anlegg og liknende. Det er svært nyttig for dem, og det gir den beste opplæringen de kan få, sa han.

Han understreker betydningen av å ha drift i fokus i gjennomføringsfasen.

– Når vi installerer et nytt ventilasjonsanlegg, utarbeider vi driftsrutiner sammen med driftspersonellet. Det er svært verdifullt, sa Lysfjord.

I garantiperioden (fase 3) er det også viktig å ha driftspersonellet med på laget, mener han.

– Ha gjerne månedlige gjennomganger av energiforbruket for å avdekke eventuelle avvik. Er forbruket for høyt på en skole, så finn årsaken, juster – og gå videre, sa han.

– EPC-modellen er det beste virkemiddelet innen enøk

– Det som er besnærende med EPC-modellen, er at det er én aktør som har ansvaret. Som rådgiver lager man ofte en enøkanalyse som en annen entreprenør skal gjennomføre. Hvis energimålet ikke nås, peker de to partene ofte på hverandre, sa Lysfjord.

– Men i EPC-modellen kan vi ikke det. Det er vi som lager analysen, gjennomfører tiltakene – og garanterer for resultatene. Det er vi som har ansvaret. Det er et viktig poeng ved EPC-prosjektene, sa han.

– Jeg har jobbet med enøk i Norge i mange år, og jeg har ikke sett betydelige energibesparelser komme ut av andre modeller. EPC er klart den beste modellen for energisparing, sa Lysfjord.

– Enova bør kjøpe kilowattimer

– Støtteordningene fra Enova har vært uforutsigbare, fordi de endres ofte. De har til og med fjernet støtte for mange gode enøktiltak, sa han.

– Det som belønnes hos Enova er i stor grad innovative tiltak. Jo mer innovativt – og jo mer spesielt tiltaket er –desto mer støtte kan man få, sa han.

– Men hvis Enova virkelig ønsker å nå klimamålene sine og redusere energiforbruket, burde de heller gi støtte per sparte kilowattime – altså kjøpe besparelser, sa Lysfjord.

Dette mener han bør gjelde både husholdninger, næringsliv og industri.

I EPC-prosjektet i Våler kommune ble det blant annet isolert rørføringer. Foto: Advansia

Reduserte energiforbruket med nesten 40 prosent

I Våler kommune i Østfold har Advansia gjennomført et EPC-prosjekt basert på KS-malene. Prosjektet omfattet 13 bygninger og 129 tiltak.

Kommunen har en typisk eiendomsportefølje for en norsk kommune, med blant annet skole, sykehjem, barnehager, rådhus og renseanlegg.

Energiforbruket før tiltakene var på 4,2 GWh og effektforbruket var 1 175 kW.

– Dette var et ganske høyt forbruk. Årsakene var blant annet svak økonomi, vedlikeholdsetterslep og generelt behov for rehabilitering, sa Lysfjord.

– Det er selvsagt synd at det har blitt sånn i norske kommuner, men for oss som jobber med EPC gir det både et marked og en mulighet, sa han.

Advansia kartla de 13 byggene og identifiserte 191 tiltak – både lønnsomme og ulønnsomme. Våler kommune valgte å gjennomføre 129 av dem.

– Blant tiltakene var installasjon av varmepumper og styring av ventilasjon, gode enøktiltak. Men også utskiftning av tak, ny belysning, etterisolering, nye vinduer og installasjon av SD-anlegg, sa Lysfjord.

– Vi endte opp med en besparelse på nesten 40 prosent – fra 4,2 til 2,6 GWh. Vi nådde målene. Det ble et svært lønnsomt prosjekt, sa han.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 20/2025. 
Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!