– Vi er veldig godt fornøyd med prøvedriften, sier daglig leder Einar Engedahl i KIL Drift AS (heleid av Kolbotn IL).
GeoTermosen, som består av 60 energibrønner med 100 meters dybde, ble ferdig installert og satt i prøvedrift på forsommeren i 2023.
I fjor sommer og høst ble det lagret cirka 700 000 kWh i GeoTermosen. Fra 1. november og frem til 5. april er det brukt 495 000 kWh.
– Vi måtte bruke strøm til varmepumper i de kaldeste periodene for å toppe varmen som blir levert av GeoTermosen. Dette har vi gjort for at vi ikke skal bruke for mye varme fra GeoTermosen nå i første driftssesong, fordi den må bygge opp varme over flere sesonger, sier Engedahl.
– Derfor kjørte vi anlegget i en egen modus fra de tre siste dagene i november, slik at varmepumpene skulle hjelpe til med leveransen.
 |
| Daglig leder Einar Engedahl i KIL Drift AS. Foto: KIL Drift |
Totalt er det brukt cirka 90 000 kWh med strøm for å drive varmepumpene fra 1. november til 1. april. Leveransen fra GeoTermosen i samme tidsrom er på 495 000 kWh.
– Det vil si en COP på i overkant av 5, og det er et godt regnestykke, sier Engedahl.
– Berget trenger to til tre sesonger for å varmes opp. Når berget er fullt oppvarmet vil varmepumpebruken gå ned, og regnestykket bli bedre, sier han.
Tallene for november (minus de tre siste dagene) kan gi en indikasjon på hvordan driften vil være når berget er fullt oppvarmet.
I november (minus de tre siste dagene) leverte GeoTermosen 83 000 kWh med energi til oppvarming av banen. I samme periode ble det benyttet 7 200 kWh tilført strøm, som i hovedsak var til drift av sirkulasjonspumpen.
– Dette er et rått regnestykke. Det er det som er målet, å klare hver måned i vintersesongen, på to baner, når vi har fått maksimal oppvarming av berget etter to til tre sesonger, sier Engedahl.
Skal bruke 75 prosent av strømforbruket til lading av GeoTermosen
– Vi bruker solfangere i banedekket til lading av GeoTermosen, men vi bruker også varmepumper som topper dette på sommeren, for å få høyest mulig temperatur ned i GeoTermosen, sier Engedahl.
Planen er å lade GeoTermosen ved hjelp av varmepumpene når strømprisen er på det laveste om sommeren. – Da skal vi kjøre varmepumpene maksimalt for å lade mest mulig. I utgangspunktet så skal vi bruke tre firedeler av strømforbruket til lading om sommeren, sier Engedahl.
– Det fungerte fint i fjor sommer, det ble et godt regnestykke.Det blir veldig spennende når vi kommer til oktober, og kan se hvordan sommerdriften i 2024 har gått, sier han.
Engedahl sier at det er vesentlig å se helheten for å få dette til å fungere best mulig.
– Det er en helt spesiell oppbygning av rørinfrastrukturen som ligger under banene. Den er man helt avhengig av for å få tatt i bruk energien fra sola, sier han. – Rørene må ligge veldig høyt i padden under banene.
Skisse vinterdrift. Kilde: Asplan Viak/Kolbotn IL
Anlegget har fungert veldig bra
– Dette har vært en vinter hvor alle barn og unge har vært fornøyde med banen. Den har fungert veldig bra, sier Engedahl.
– Det har vært lite utfordringer med anlegget. Prinsippene i prosjektet fungerte godt i praksis, og det har vært få driftsavvik, sier han.
– Vi har nå fortsatt vintermodus på bane 1. Det vi merker, er at det er høyere temperatur på den væska som sirkulerer ned i GeoTermosen enn den som kommer opp. Det skal lite sol og mildvær til før vi får levert varmt vann ned i brønnene, sier Engedahl.
Lavt CO2-utslipp
CO2-utslippene i forhold til et anlegg som bruker propan til oppvarming, er på bare 3,5 prosent. – Dette anlegget er beregnet å ha et utslipp på 5,5 tonn i året. Et tilsvarende anlegg med propan som oppvarmingskilde ville hatt et utslipp på 157 tonn, sier Engedahl.
Eptec AS har hatt ansvaret for byggingen av energisentralen, og for prøvedriftsperioden, som ble avsluttet 1. april.
– Vi har nå inngått en avtale med dem om ordinær drift, sier Engedahl. – De styrer anlegget fra en PC i Moss. – Innimellom er det behov for å komme hit å foreta noen fysiske kontroller, sier Engedahl.
Ifølge Engedahl ser det lovende ut i forhold til driftskostnader. – Dette er et viktig element, da investeringskostnaden er høy i forhold til alternative anlegg, sier han.
Asplan Viak som har vært fagansvarlig for anlegget, har gjort en bra jobb, sier Engedahl. – De har blant annet etablert et dashboard som presenterer nøkkeltallene på en god måte.
– Det er en del av avtalen med Enova, at vi skal spre kunnskap om anlegget. Denne type anlegg har et stort potensial for andre bransjer, noe som gjør at det er viktig å kunne presentere dette på en bra måte, sier Engedahl.
– Å bygge en GeoTermos som vi har gjort, kan gjøres overalt. Jobben er å finne gode bakkesolfangere, og det er det jo gode muligheter for å klare, sier han.
Skisse sommerdrift. Kilde: Asplan Viak/Kolbotn IL
Enova-støtte
Fra oppstart til ferdig overlevert anlegg 30. november i 2023, ligger kostnaden for anlegget på cirka 16 millioner kroner.
– Fra Enova har vi fått i underkant av 4 millioner, og i tillegg har Sparebankstiftelsen også gitt en betydelig støtte, sier Engedahl.
Han roser også Nordre Follo kommune. – Det har vært et godt samarbeid. De har blant annet tatt ekstrakostnader for å tilrettelegge for denne type energikilder, og de har også gitt en kommunal garanti som gjorde at vi kunne låne penger i Kommunalbanken, sier Engedahl.
