Dette informerte Randi Kalskin Ramstad fra Asplan Viak om under seminaret -Bergvarme og varmepumper - erfaringsutveksling fra energianlegg- som ble arrangert av det norske IEA Annex52-teamet den 17. november.
Det er på Fjell i Drammen at Drammen Eiendom har bygget et energilager som lagrer varme fra sommer til vinter. GeoTermosen som Drammen Eiendom KF har "døpt" energilageret, vil bli tilført 600 000 til 700 000 kWh per år. Det er planlagt å hente ut cirka 350 000 kWh til å dekke byggenes varmebehov.
GeoTermosen er bygget i forbindelse med en ny skole- og flerbrukshall på Fjell i Drammen. Den består av hundre brønner i berg med en dybde på 50 meter. Brønnene er organisert i en sirkel med en diameter på ca. 40 meter.
GeoTermosen leverer varme til Fjell skole i Drammen. Foto: Bygg Reis Deg
Over 40 grader i GeoTermosen før fyringssesongen
GeoTermosen har nå vært ladet i to sesonger. - Uforstyrret temperatur i grunnen er cirka 8 grader. Etter første ladesesong økte temperaturen til 20-25 grader. Etter 2. ladesesong, som var i år, økte temperaturen til noen og førti grader i midten av GeoTermosen, og til cirka tjue i ytterkantene, sa Ramstad. - Det var varmebanken før årets fyringssesong. Etter å ha levert 35 000 kWh synker temperaturen til 32 grader i midten av energilageret ved varmeuttak.
Tre termiske responstester
Det ble gjort tre termiske responstester før energilageret ble bygd. - Det er veldig viktig når vi skal lagre varme i berggrunnen. Vi varmer opp et gigantisk steinvolum, og hvis det er grunnvannsbevegelser så vil varmen forsvinne, sa Ramstad. - For å avklare dette, måtte vi gjøre flere responstester enn vi gjør i et vanlig grunnvarmeanlegg.
Er lønnsomt
Et vanlig bergvarmeanlegg er lønnsomt, og et sesongvarmelager er enda mer lønnsomt. - Grunnen til det er at man får flere kilowattimer per meter boret energibrønn per år, sa Ramstad. - Det er en liten investering per mengde lagret energi.
Varmepumpen brukes om sommeren, ikke om vinteren
I GeoTermosen er det en ubalanse når det gjelder tilført varme og uttak av varme. - Vi tilfører mye mer varme enn vi tar ut, og hensikten er å øke temperaturen i bergvolumet og å kunne benytte denne varmen om vinteren. Varmelageret kan levere betydelige mengder varme og varmeeffekt i vintersesongen, sa Ramstad.
- Et vanlig bergvarmeanlegg er lønnsomt, og et sesongvarmelager er enda mer lønnsomt, sier Randi Kalskin Ramstad fra Asplan Viak. Foto: Tekniske Nyheter
GeoTermosen er formet som en sylinder. - I sentrum av sylinderen er det 50 til 55 grader ved tilførsel av varme om sommeren. Varmen kommer fra lufta via en varmepumpe og fra solfangere, sa Ramstad. Vi bruker ikke utelufta direkte, men øker temperaturen med en CO2-varmepumpe, som drives av strøm fra solceller. Det er noe varme fra solfangerne, men det meste kommer fra CO2-varmepumpen og utelufta.
Byggene skal varmes opp uten bruk av varmepumpe om vinteren. - Vi har snudd ting på hodet. Varmepumpen brukes om sommeren, og ikke om vinteren, sa Ramstad.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 36/2021. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
