Dette viser et regneeksempel fra Asplan Viak som ble presentert på frokostseminaret ”Grønn finansiering, grunnvarme og sol – lokal og konfliktfri energi for framtida.” Seminaret ble arrangert den 31. mars.
Regneksempelet gjelder for et passivbygg på 20 000 m2, med et oppvarmingsbehov på cirka 1 560 000 kWh per år, og et direkte elbehov på 1 220 000 kWh per år. På taket er det montert 600 kWp med solcellepaneler som leverer cirka 400 000 kWh per år. Bygget varmes med lavtemperaturvarme.
Grunnvarmeanlegget og sesongvarmelageret i eksempelet har varmepumpe med samme størrelse. Det er beregnet at brønnene i grunnvarmeanlegget er på 12 000 meter og sesongvarmeanlegget består av brønner på til sammen 7 200 meter.
Forskjeller i elektrisitetsforbruk mellom elfyring, grunnvarmeanlegg og sesongvarmelager en kald januardag. Kilde: Asplan Viak
– Det er stort sett samme installasjon på et sesongvarmelager og et grunnvarmeanlegg. Forskjellen er at vi trenger en tørrkjøler i sesongvarmelageret og at brønnparken vil være cirka 40 prosent mindre, sa seniorrådgiver grunnvarme Henrik Holmberg fra Asplan Viak da han presenterte regneksempelet.
– I døgnet som er brukt i regneksempelet, er det lagt til grunn at temperaturen varierer fra minus 10 til minus 20 grader, sa energi- og miljørådgiver Vidar Lind Yttersian i Asplan Viak.
– Investeringskostnadene er en stor barriere for grunnvarme og sesonglagringsanlegg som må løses, sier Randi Kalskin Ramstad i Asplan Viak. Foto: Tekniske Nyheter
– Hvis vi dekker energibehovet til bygningen i eksempelet med elfyring, så vil vi måtte bruke 8 810 kWh med kjøpt elektrisitet for å dekke varmebehovet dette januardøgnet. Bruker vi grunnvarme, så vil vi vært nede i 4 870 kWh, og med sesongvarmelageret er vi nede i 1 310 kWh, sa Yttersian.
Kjøpt strøm per måned og år for hele bygget. Kilde: Asplan Viak
Sparer 15 700 kroner på et døgn med sesonglager
Med en strømpris på kr. 2,10 per kWh vil forskjellen på varme fra en elektrokjele og et sesonglager utgjøre hele 15 700 kroner bare på dette ene døgnet i januar.
– I løpet av året vil man måtte kjøpe 2,4 GWh med elektrisitet hvis man varmer opp bygget med en elektrokjele. Med et grunnvarmeanlegg vil dette være redusert til 1,4 GWh, sa Holmberg.
– Hvis vi installerer i et sesongvarmelager, så vil vi måtte kjøpe cirka 1,5 GWh. Grunnen til at et sesongvarmelager bruker mer elektrisitet enn et grunnvarmeanlegg, er at det bruker elektrisitet til lading av energibrønnene om sommeren, sa Holmberg.
Reduserer effektuttaket med 60 prosent om vinteren
– Et sesongvarmelager bruker mest energi og effekt om sommeren. Om vinteren kan vi redusere effektuttaket til bygningsmassen med 60 prosent i forhold til en elektrokjele som i regneeksempelet ville ha brukt 700 kW, sa Holmberg. – Bygger vi et grunnvarmeanlegg, vil vi redusere effekten med cirka 25 prosent i forhold til direkte elfyring.
– Det betyr at vi ved å bygge et sesongvarmelager får mye effekt til overs som vi kan bruke på andre ting, for eksempel å lade elbiler, sa Holmberg.
På årsbasis vil et grunnvarmeanlegg kutte oppvarmingskostnadene med 60 til 70 prosent. Et sesongvarmelager vil kutte dem enda mer, sa Yttersian.
Et større solcelleanlegg kunne gjort kuttet større
– Kombinasjonen av solceller og varmepumper gjør at både grunnvarme og sesongvarmeanlegg kutter betydelig i driftskostnadene, sa Yttersian.
– Et sesongvarmeanlegg krever mye energi om sommeren. Dette gjør at vi kan bygge et enda større solcelleanlegg, uten at vi må selge mye av denne strømmen, fordi vi kan dytte denne energien ned i energilageret. Så kostnadsreduksjonen kunne vært enda større hvis vi hadde brukt et større solcelleanlegg i regneeksempelet, sa Yttersian.
– Investeringskostnadene for et grunnvarmeanlegg og et sesonglager er omtrent de samme. I sesongvarmeanlegget trenger vi en tørrkjøler, men vi sparer brønnkostnader fordi vi ikke trenger så mange meter med energibrønner, sa Yttesian.
Maksimal effekt per måned for hele bygget. Kilde: Asplan Viak
Investeringskostnadene en barriere
– Investeringskostnadene er en stor barriere for grunnvarme og sesong- lagringsanlegg som må løses. Vi har veldig tro på at grønne lån og tredjepartsleveranser som ”Energy as a service” vil ta ned risikoen, og redusere investeringsbarrieren, sa fagansvarlig grunnvarme Randi Kalskin Ramstad i Asplan Viak.
Sesongvarmelager nesten off-grid
– Sol og grunnvarme står godt på egne ”ben”, men kombinasjonsløsningen med sesongvarmelager er arealeffektiv, nesten off-grid og kan redusere belastningen i strømnettet på de kaldeste dagene, sa Ramstad.
– Vi mener at det er lurt å være mest mulig selvforsynt med lokal og fornybar energi, og å bruke den optimalt. Det er bra for alt og alle, og det blir robuste energisystemer, sa Ramstad.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. /2021. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
