Skisse: Store Norske

Skal utrede energibrønner på 2000 meter

Store Norske fikk nylig tildelt 800 000 kroner fra Enova, for å se på utvinning av dyp bergvarme i Longyearbyen. I samarbeid med Geothermal Energy Nordic (GTML) og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) skal Store Norske utrede om det kan bli lønnsomt å forsyne nybygget til Svalbard folkehøgskole med bergvarme.

Denne artikkelen er over ett år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette melder Store Norske.

I Longyearbyen er det termiske behovet mye høyere enn det elektriske. Siden byen ikke er tilknyttet et regionalt strømnett, er det viktig med energi som er tilgjengelig til enhver tid.

Kan forvente temperaturer opp til 80 grader

- Bergvarme har flere fortrinn i forhold til for eksempel sol- og vindenergi. Varmen leveres direkte og året rundt både i vindstille perioder og i mørketiden når varmebehovet er størst. Svalbard er generelt godt egnet for å utvinne dyp bergvarme, men så langt finnes det ingen realiserte prosjekter, sier Malte Jochmann, seniorgeolog i Store Norske og faglig leder av prosjektet.

- Vi skal nå utrede boring ned mot 2 000 meter. Her kan man forvente temperaturer opp til 80 grader, noe som er svært høyt sammenlignet med tilsvarende dybder i fastlands-Norge, sier han.

Permafrost er en spesiell arktisk utfordring, og prosjektet vil jobbe for å forhindre at permafrosten tiner rundt borehullet. I det lange løp kan dette føre til en destabilisering av området rundt brønnen, og dermed området rundt det nye folkehøgskolebygget.

- Vi er veldig spente på resultatet av konseptutredningen, som også vil være relevant for den varslede energiomstillingen i Longyearbyen om at kullkraftverket skal erstattes med en ny løsning innen 25 år. Prosjektet kan gi mange svar på om geotermiske brønner kan være en del av den fremtidige energimiksen i Longyearbyen, sier prosjektleder Geir Ove Ropphaugen i Store Norske.

Prosjektet inngår i Store Norskes satsning på fornybar energi i Arktis, og det kan være en døråpner for enda dypere bergvarmebrønner som kan forsyne hele Longyearbyen med varme. Om prosjektutfallet blir positivt, kan boringen av den første bergvarmebrønnen på Svalbard starte allerede neste år, og folkehøgskoleelevene vil kunne bo i det første bygget på Svalbard med C02-utslippsfri oppvarming.

- UNIS vil bidra med kunnskap til utvikling av det arktiske fortrinnet i næringslivsatsninger. Vi prioriterer prosjekter som kan bidra til å løse lokale og globale utfordringer, og derigjennom skape nye lønnsomme arbeidsplasser i Longyearbyen, sier Jøran Moen, administrerende direktør ved UNIS.