Startskuddet for Europas største geotermiske anlegg

Dette melder Dansk Fjernvarme.

På en kald og regnfull novemberdag ble startskuddet avfyrt for det som nå ser ut til å bli Europas største geotermiske anlegg.

Mandag formiddag kunne det aarhusianske fjernvarmeselskapet Kredsløb markere en viktig milepæl i samarbeidet med geotermiselskapet Innargi: Boringen for den første geotermiske brønnen ble startet.

I de kommende månedene innebærer dette kort sagt at en 31 meter høy borerig skal bore 2,5 kilometer ned i undergrunnen på Sumatravej nær Aarhus Havn. Konkret er formålet å avdekke om det faktisk finnes reservoarer med 75 til 80 grader varmt vann i undergrunnen, slik man forventer.

Det aarhusianske geotermieventyret, som startet helt tilbake i 2018, går dermed inn i en avgjørende fase. Faktisk forventer Kredsløb allerede at de første fjernvarmeforbrukerne kan nyte godt av varmen fra undergrunnen i 2025.

Dette er med andre ord et prosjekt med svært høye ambisjoner som nå virkelig er satt i gang. Nettopp derfor ble prosjektet også rost til skyene av finansminister Nikolaj Wammen (S), som hadde kommet til hjembyen for å være med på begivenheten:

- Dette er en milepæl i den grønne omstillingen. Ikke bare for Aarhus, ikke bare for Danmark, men også for verden rundt oss, som kan hente inspirasjon fra prosjektet. Det er kanskje ikke gull og diamanter man finner under bakken - men det er ganske nær, sier han og fortsetter:

- Vi har visst en stund at det var mulig å etablere geotermiprosjekter i stor skala, men i dag blir det virkelighet. Aarhus får det som blir Europas største geotermiske anlegg, og det er grunn til å være stolt.

Litt av en tilfeldighet

De kommende geotermianleggene i Aarhus skal etter planen erstatte en del av biomassen som Kredsløb i dag fyrer med, blant annet på Studstrupværket. Konkret vil det være mulig for Kredsløb å redusere mengden trepellets som må importeres med 55 000 tonn per år.

At man akkurat kan kvitte seg med så mye biomasse i produksjonen er en viktig del av fjernvarmeselskapets strategi for fremtiden. Men at det akkurat ble geotermi som skulle erstatte trepelletsene, var faktisk litt av en tilfeldighet, forklarer direktør Bjarne Munk Jensen.

- Samir Abboud fra Innargi banket på døren min for fem år siden og spurte om geotermisk energi kunne være noe for oss. Og jeg visste helt ærlig ingenting om geotermisk energi. Men vi begynte å undersøke det og kunne se at det faktisk var en interessant løsning. Også for fremtiden, når man sammenligner det prismessig med andre teknologier, sier han og fortsetter:

- Derfor ble det geotermisk energi. Og det ser ut til - og nå krysser jeg alle fingrene jeg kan - at vi i Aarhus er så heldige at vi faktisk kan finne dette 75-80 grader varme vannet nede i undergrunnen.

Byens grønne mål settes ut i livet

Når boreriggen på Sumatravej har nådd 2,5 kilometers dybde, vil den første av totalt 17 brønner være klar i Aarhus. Deretter flytter Innargi riggen til Skejbyvej, hvor de neste to brønnene skal bores - og faktisk er det også her det første varmepumpeanlegget, som skal utnytte jordens varme vann, kommer til å stå.

Totalt skal det være sju geotermianlegg i Aarhus innen 2030. Samlet sett vil de kunne dekke hele 20 prosent av byens fjernvarmebehov, samtidig som de reduserer CO₂-utslippene fra fjernvarmeproduksjonen med opptil 100 000 tonn.

- Det betyr med andre ord at man nå kan omsette en stor del av Aarhus' mål om å være CO₂-nøytral i 2030 til handling, sier byens borgermester Jacob Bundsgaard (S). 

- Det er et enormt arbeid når man skal ha teknologien på plass, skal ha oppbygd tillit fra lokalbefolkningen og skal ha gjort reguleringene slik at de økonomiske forutsetningene er til stede for geotermisk energi. Derfor er det kjempestort at vi kan stå her i dag, sier han og legger til med et glimt i øyet:

- Nå er målet satt, og så skal vi bare ha gravd 2,5 kilometer ned i jorden 17 forskjellige steder - så er vi klare.

Geotermisk energi har et enormt potensial

Det er ikke helt billig å bore 17 hull i Aarhus. Derfor har forretningsmodellen hos Kredsløbs samarbeidspartner i prosjektet - Innargi - vært helt avgjørende for at byen i fremtiden kan varmes opp med vann fra undergrunnen.

Innargi står for finansiering, utvikling og den påfølgende driften av geotermianleggene, mens Kredsløb kjøper varmen fra dem. Risikoen ligger derfor også hos det danske geotermiselskapet – men den risiko tar man gjerne.

I Innargi er man nemlig ikke i tvil om at geotermien har stort potensial, forteller administrerende direktør Samir Abboud:

- Geotermi har enormt potensial både i Danmark og Europa, fordi det er en viktig del av svaret på hvordan Danmark og Europa kan klare seg uten russisk gass, fase ut kull og samtidig sikre en grønn omstilling av varmeforsyningen, sier han og fortsetter:

- Borestarten i Aarhus markerer en viktig milepæl for oss på veien mot å realisere geotermiens potensial i Danmark og i Europa.