Dette skriver Universitetet i Stavanger (UiS) på sine nettsider. 

Den nye bergvarmesentralen på Campus Ullandhaug vil redusere Universitetet i Stavangers klimagassutslipp fra energiforbruk for varme og kjøling med rundt 80 prosent. Bygget skal ferdigstilles i fjerde kvartal i 2024.

 Grønn omstilling er ledende for Universitetet i Stavanger og står sentralt i strategien fram mot 2030. 

– Med Energisentralen feier vi for egen dør. Dette bygget er et særs viktig bidrag til UiS' målsetting om å bli selvforsynt med energi. Det er med andre ord god grunn til å markere igangsettingen, og derfor inviterer vi studenter, kolleger og samarbeidspartnere til nedlegging av grunnsteinen for det nye bygget, sa UiS-rektor Klaus Mohn i sin tale. 

Nesten 40 stykker var med da Statsbygg tok imot UiS-folk, samarbeidspartnere og studenter på byggeplassen. Alle i hjelm, vest og vernesko. 

Rektor Klaus Mohn benyttet anledningen til å takke Statsbygg og hovedentreprenør Bache for et godt samarbeid. Foto: Kjersti Riiber, UiS

Trang fødsel 

Mohn pekte på at bygget er svært kostbart å bygge, og at det ikke har vært selvsagt å kunne etablere en slik bergvarmesentral på campus. 

– Beslutningen om å bygge Energisentralen ble mulig da de høye strømprisene kom, minnet rektor om. 

Også Elin Karfjell, direktør i eiendomsutvikling og forvaltning i Statsbygg, trakk fram at UiS kommer til å spare flere millioner på strømutgifter med etableringen av sentralen. Tallene viser at UiS vil spare rundt 60 prosent av strømforbruket sitt. 

– Vi trenger godt samarbeid for å få til etablering av et slikt bygg av dette kaliberet. UiS får en fremtidsrettet energisentral som imøtekommer fremtidens behov, sa Karfjell.

Elin Karfjell, direktør eiendomsutvikling og forvaltning i Statsbygg, viste til at man må gå sammen for å klare å lage bygg av dette kaliberet. Foto: Kjersti Riiber, UiS

Tidskapsel for framtida 

Studentlederen i studentorganisasjonen StOr, Joakim Ramsland, pekte på at studentene nå får tilgang til topp elkraft-utstyr i et spennende læringsmiljø.

 – Elkraft-laboratoriet i fjerde etasje vil føre til at UiS blir mer attraktiv for elektro- og energistudenter som ønsker å studere i Stavanger, sa Ramsland før han fikk en tidskapsel fra UiS og Statsbygg i hånda. 

– Denne tidskapselen inneholder UiS' strategi med grønn omstilling som det mest sentrale satsingsområdet. Vi har også lagt andre dagsaktuelle dokumenter inn i kapselen. Dersom bygget skal pusses opp om 100 år, vil etterkommerne våre kunne se hva vi gjorde for 100 år siden for å bekjempe klimakrisen, sa Ramsland.

Mye boreaktivitet på campus 

Gjennom hele høsten og nå i vinter har det blitt boret 119 brønner på universitetets område. De fleste med en dybde på over 300 meter. For Statsbygg er det første gang et så omfattende energieffektiviseringstiltak gjennomføres på en så stor og eksisterende bygningsmasse. 

Dagens energikilder for UiS består av gass, el-kjeler og lokale kjølemaskiner. Ny løsning med bergvarmepumper vil gi en betydelig reduksjon av CO2-utslipp og redusere forbruket av kjøpt energi.

Laboratorium for optimalisering av geotermisk energiteknologi 

Energisentralen skal brukes til anvendt forskning og vil bli et unikt laboratorium innen geotermisk energi.

 – Fagmiljøene våre skal kunne hente ut data og bruke sentralen som et levende laboratorium for bergvarme, som er i vekst i Europa og som har store muligheter her i Norge også, forklarer UiS-professor Mohsen Assadi.

Laben vil gjøre det mulig med økt undervisning og forskning på geotermisk bergvarme. Så snart bygget er ferdig, og laben står klar, vil forskerne bruke avanserte modelleringsteknikker basert på maskinlæring og kunstig intelligens for å utvikle modeller for overvåking og optimalisering av driften i sanntid.

Elkraft-laboratorium for studenter 

I tillegg til bergvarme-laboratorium vil hele fjerde etasje huse en elkraft-lab for studentene. Penger til å utstyre laben er sikret takket være Ulla-Førrefondet. 

– Dette bygget vil bidra til en moderne elkraftsatsing som er helt grunnleggende for å kunne utdanne kompetansen som trengs for det grønne skiftet, sier Mohn.