Nettoproduksjon av fjernvarme var på 7,45 TWh i 2021

Produksjonen fra fjernvarmeverkene utgjorde totalt 7 900 GWh i 2021, noe som er 19 prosent mer enn året før, ifølge SSBs fjernvarmestatistikk. 11 av verkene produserer strøm i tillegg til fjernvarme. Dette utgjorde totalt om lag 450 GWh. Nettoproduksjonen av fjernvarme blir da 7 900 minus 450 GWh, som er 7 450 GWh, ifølge SSB. Rundt 780 GWh gikk tapt i form av varmetap i fordelingsnettet, mens de resterende 6 670 GWh er fjernvarme levert til forbrukere.

– Dette er imponerende tall og enda litt større økning enn forventet. Dette er samtidig gode nyheter for energisystemet, siden fjernvarmen i stadig større grad frigjør kapasitet i strømnettet ved å utnytte annet enn elektrisitet til oppvarming i byer og tettsteder, sier daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme i en melding.

Energikildene brukt i fjernvarmen i 2021. Kilde: fjernkontrollen.no

Sammenlignet med 2020, som var preget av både varm vinter og pandemi, var økningen i produksjonen på hele 1,31 TWh i fjor. En liten del av økningen skyldes at noen nye bedrifter er med i 2021-tallene, men økningen skyldes først og fremst økt produksjon på grunn av en kald vinter og nye kunder. Samtidig falt produksjonen av fjernkjøling svakt fra 192 til 190 GWh, viser statistikken.

På Norsk Fjernvarmes eget statistikknettsted fjernkontrollen.no, som ble oppdatert med nasjonale tall samtidig som SSB-statistikken ble tilgjengelig, ligger en detaljert oversikt over hvilke energikilder som brukes til fjernvarme og fjernkjøling forskjellige steder i landet.

Litt under halvparten av all fjernvarme i Norge var i 2021 basert på overskuddsvarme fra avfallssektoren og industrisektoren. Den nest største kilden er bioenergi, og andelen økte i 2021, men variasjonen i hva slags bioenergi som brukes, er stor. I tillegg utnyttes forskjellige typer storskala varmepumper og overskuddselektrisitet. I kjølemarkedet er det særlig frikjøling fra kalde fjorder og kjøling fra varmepumper som dominerer.

– Ingen anlegg har den samme energimiksen, siden fjernvarme og kjøling alltid er basert på de lokale energiressursene som finnes i byene og tettstedene der anlegget ligger. Fjernvarme og- kjøling er altså kortreist, urban energi, sier Tomren-Berg.

Norges største selskaper og byer innen fjernvarme i 2021. Kilde: fjernkontrollen.no

Oslo størst

Poenget med statistikken på fjernkontrollen.no er at fjernvarmens kunder kan sjekke hvor den urbane energien kommer fra, akkurat der de bor.

Ettersom markedet for varme er størst der hvor bygninger står tettest, er det naturlig nok de store byenene som dominerer lista over de største fjernvarmebyene i Norge. Den suverent største fjernvarmebyen er derfor Oslo, men med Trondheim som en god nummer to.

Økningen i produksjonen av fjernvarme gjenspeiles naturlig nok i leveransen til kundene, som økte med 6,67 TWh i fjor, opp fra 5,43 TWh i 2020. Over halvparten av leveransen, 54,5 prosent, var til yrkesbygg, mens 25,7 prosent gikk til husholdningskunder. Industrien sto for 15,8 prosent, mens bygg og anlegg utgjorde 2 prosent.

Til tross for stor vekst, holdes fossilavtrykket til fjernvarmen lavt, viser produksjonstallene. – Fossil olje brukes i dag bare til back up og majoriteten av anleggene bruker ikke fossile kilder i det hele tatt. Noen få steder er fossil gass fortsatt i bruk, men disse selskapene har alle strategier for å fase ut bruken, sier Tomren-Berg.

For både husholdninger og tjenesteytende næringer var gjennomsnittlig fjernvarmepris ekskl. mva. på cirka 1 krone per kWh, ifølge SSB. Med moms blir prisen på omtrent 1,3 kroner, men det er variasjoner mellom ulike verk. Fjernvarmeverkene i Nord-Norge hadde stort sett noe lavere priser enn de som er sørpå, noe som gjenspeiler forskjellene i strømpriser i ulike regioner. Ifølge Energiloven skal ikke fjernvarmeprisen overstige prisen på elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde.

For industrien, så var fjernvarmeprisen fortsatt relativt lav i 2021, i snitt på 45 øre/kWh, noe som har sammenheng med at enkelte verk har avtaler og kontrakter med industrivirksomheter til lave priser.

Rekordhøye salgsinntekter

Fjernvarmeverkenes salgsinntekter har aldri vært høyere, og var i fjor på 6,15 milliarder kroner, noe som er nesten en fordobling fra året før. For 2020 var imidlertid salgsinntektene relativt lave på grunn av lave priser, varmt vær og lavere forbruk. Derfor blir økningen ekstra stor. Økningen skyldes både økte fjernvarmepriser, kaldt vær og høyere forbruk. Fjernvarmeverkene har imidlertid også hatt økte kostnader både på grunn av økt produksjon og økte strømpriser, men fortjenesten har likevel steget betydelig, ifølge SSB.