Dette melder SSB.
Fjernvarmeforbruket har generelt en stigende trend, men det påvirkes av årlige temperaturforskjeller. Forbruk av fjernvarme utgjorde 6810 GWh i 2024, og av dette ble vel halvparten brukt i tjenesteytende næringer, mens litt over en fjerdedel gikk til husholdninger. For begge disse forbruksgruppene gikk forbruket ned knapt 4 prosent fra året før, noe som må sees i sammenheng med varmere vær enn året før.
2024 var det tredje varmeste året som er registrert i Norge, med 1,1 grader Celsius over klimanormalen, ifølge Meteorologisk institutt. I 2023 var derimot gjennomsnittlig temperatur rundt 0,1 grader Celsius lavere enn normalt, noe som bidro til en kraftig øking i fjernvarmeforbruket dette året. For tjenesteyting og husholdningskunder går i snitt rundt 80 prosent av fjernvarmeforbruket til romoppvarming, mens resten går til varmt tappevann. Andelen som går til varmt tappevann er noe høyere for husholdningskunder enn næringskunder.
Rundt 15 prosent av fjernvarmen går til industrikunder, og her går også noe av dette til industriformål. Dermed påvirkes forbruket noe mindre av temperaturen. Her var forbruket omtrent uendret fra året før, med 1067 GWh. Totalt sett gikk dermed fjernvarmeforbruket i 2024 ned med vel 3 prosent fra året før, skriver SSB.
Økt bruk av fjernkjøling
I 2024 ble det også brukt 185 GWh fjernkjøling, som er 5 prosent mer enn året før. Det kan ha sammenheng med varmere vær. For fjernkjøling var prisen uten mva. om lag 134 øre/kWh, som er rundt 5 prosent lavere enn året før. Det er i overkant av 20 fjernvarmeverk som også produserer fjernkjøling, hovedsakelig ved bruk av varmepumper, kompressormaskiner/kjølemaskiner eller frikjøling.
Lavere fjernvarmepriser i 2024
Fjernvarmeverkenes salgsinntekter gikk ned rundt 12 prosent fra året før, noe som både skyldes lavere fjernvarmepriser, og redusert salgsvolum. For husholdninger og tjenesteytende næringer gikk prisen eksklusiv moms ned med henholdsvis 7 og 11 prosent fra året før og endte på 91 og 98 øre/kWh.
Industrien betalte i gjennomsnitt minst for damp/fjernvarme, med rundt 59 øre/kWh, noe som er knapt 2 prosent mindre enn året før. Nedgangen i fjernvarmepriser må sees i sammenheng med lavere strømpriser. Kraftprisen gikk ned for de fleste brukergrupper fra 2023 til 2024.
Nettleie og el-avgift og moms kommer i tillegg til kraftprisen, mens strømstøtte kommer som et fradrag. For fjernvarmeanlegg med konsesjon så skal fjernvarmeprisen for ulike kundegrupper ikke overstige den totale strømprisen fratrukket strømstøtte, i fjernvarmeverkets forsyningsområde. Husholdninger betaler moms på 25 prosent, men næringslivet som oftest får fradrag for moms. Husholdninger får derimot strømstøtte, noe ikke næringslivet får. For eksempel var total strømpris for husholdninger, inkludert avgifter og fratrukket strømstøtte på 127,5 øre/kWh i 2024, mens fjernvarmeprisen inklusiv moms var rundt 119 øre/kWh. Inkludert moms så gikk både strøm- og fjernvarmeprisen for husholdninger ned med rundt 7 prosent fra året før.
Produksjon fra biobrensel eller kilder som ellers kunne gått tapt
Nettoproduksjonen av fjernvarme utgjorde 7568 GWh i 2024, som er 4 prosent mindre enn året før. 38 prosent av nettoproduksjon av fjernvarmen kommer fra å utnytte damp/spillvarme fra avfallsforbrenningsanlegg. Nest viktigst i fjernvarmeproduksjon er fast brensel, som flis og pellets. Dette stod for 29 prosent av nettoproduksjonen. De resterende 33 prosent av produksjonen kommer fra bruk av elektrisitet (i elektrokjeler), varmepumpeanlegg, bioolje, biogass, spillolje fra industrien mv. Det var kun rundt 4 prosent av nettoproduksjonen som kom fra fossile brensler som fyringsolje, naturgass eller LPG, skriver SSB.
Stadig flere punktvarmeanlegg
Det er ikke noe veldig klart skille mellom fjernvarme og såkalt nærvarme eller punktvarme. De fleste fjernvarmeforetak har kun ett anlegg, men noen har flere produksjonsanlegg spredd omkring i Norge. Enkelte av disse fjernvarmeverkene driver også med punktvarme eller nærvarmeanlegg, som oftest uten konsesjon, som er tilpasset en eller noen få store kunder, som skoler, hotell, sykehjem, militærleirer mv. Prinsippet er det samme som ved fjernvarme, med at damp /varme produseres og leveres til en kunde, men varmesentralen er nærmere kunden og det er dermed kortere distribusjonsnett. Dette er ofte basert på biobrensel, mens det kan i tillegg brukes for eksempel strøm, bioolje, fyringsolje eller gass. Dette står for en betydelig del av damp/fjernvarmeforsyningen, selv om de tradisjonelle fjernvarmeanleggene fortsatt er dominerende i statistikken.
