- Produksjonen er basert på energi som ellers ville gått til spille i byer og tettsteder over hele landet. Det er gledelig at stadig mer av denne urbane energien kommer til nytte, sier kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme i en pressemelding.
SSBs fjernvarmestatistikk, som ble lagt fram torsdag i forrige uke, viser at nettoproduksjonen av fjernvarme i Norge økte fra 6,1 milliarder kilowattimer (TWh) i 2017 til 6,5 TWh i fjor. Leveransen av fjernkjøling økte i samme periode fra 171 til 222 millioner kilowattimer (GWh).
Til sammenligning ble det for eksempel produsert 3,8 TWh vindkraft i Norge i fjor.
Om lag halvparten av fjernvarmen fra avfall
Vel 0,7 TWh av nettoproduksjonen på 6,5 TWh, gikk tapt i fjernvarmenettet, og dermed ble om lag 5,7 TWh levert til forbruker, ifølge SSB.
Nesten halvparten av nettoproduksjonen av fjernvarme kom fra forbrenning av avfall (2,9 TWh) i 2018. På den måten energiutnytter man avfall som likevel må brennes. Noe varme går til spille ved at avfall brennes når det ikke er behov for den, såkalt avkjølt varme. Denne mengden tilsvarte 0,9 TWh i 2018, men dette regnes ikke med i produksjonstallet.
Den nest største energikilden var flisfyringsanlegg, med en andel på rundt 23 prosent (1,5 TWh). Elkjeler utgjorde 12 prosent, mens fjernvarmeproduksjonen i varmepumpeanlegg utgjorde 10 prosent.
Fossil olje ned, naturgass opp
Fossilt oljeforbruk hadde en liten nedgang, fra 0,9 prosent i 2017 til 0,8 prosent i 2018. For naturgass var det omvendt, den gikk fra 3,6 prosent til 4,4 prosent i 2018.
- Bransjen har lenge jobbet med å fase ut egne oljefyrer til spisslast, og mange anlegg bruker ikke fossil olje i det hele tatt. Samtidig brukes olje noe til beredskap. De 0,8 prosentene inneholder også beredskapsbruk, sier Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme. - Vi jobber med bransjen (og myndighetene) for å få på plass en omforent og operativ definisjon av hva som er beredskapsbruk og hva som er spisslast, slik at selskapene kan skille mellom de to når tall rapporteres inn.
Den lille økningen i naturgass mener Mellvang-Berg først og fremst skyldes kuldeperioden i fjor, da bioprisene gikk i været og elkjelene ble koblet ut. - Samtidig har andelen naturgass vært ganske stabil de siste årene. Det kommer til å endre seg. Aller mest fordi Lyse Neo, som har noen naturgassbaserte nærvarmenett i sin virksomhet, aktivt jobber med å erstatte naturgass med spillvarmebasert fjernvarme i Stavanger og Sandnes. Rett før jul ble en av disse “nærvarme-øyene” , Vågen i Sandnes, koblet til hovednettet og neste år vil en annen øy, Urban Sjøfront i Stavanger, også bli koblet på, sier han.
- Statkraft Varme i Trondheim jobber også med sitt innslag av fossil gass. De har blant annet akkurat tatt i bruk en diger akkumulatortank som vil bidra til å balansere nettet og kutte behovet for spisslast til døgnvariasjoner i produksjonen.
- Statkraft Varme har allerede installert ny biooljekapasitet i Trondheim, og ser også på andre tiltak, sier Mellvang-Berg.
I Drammen, hvor varmepumpe og bioenergi er grunnlasten, jobbes det også med å få ned naturgassforbruket.
- De planlegger for tiden en betydelig kapasitetsutvidelse i forbindelse med det nye sykehuset som kommer; og det blir naturlig å se dette i sammenheng, sier Mellvang-Berg.
Kraftig økning i biooljebruken
Ifølge tallene fra SSB ble det brukt 90,0 GWh bioolje til bruttoproduksjon av fjernvarme i 2018. Tilsvarende tall for 2017 var 40,1 GWh.
- Dette henger sammen med at mange selskaper opplevde å få elkjelen koblet ut i den langvarige kuldeperioden vi hadde på nyåret i fjor. Da tyr mange til bioolje som spisslast, sier Mellvang-Berg.
- Det er verdt å merke seg at dette bare er snakk om bioolje som oppfyller strenge bærekraftskriterier, og i første rekke er basert påavfallsoljerfra for eksempel fiskeri, sier Mellvang-Berg.
Forbruket økte med 5 prosent
I 2018 var forbruket av fjernvarme på 5,7 TWh, som er en økning på 5 prosent fra 2017. Økte fjernvarmepriser og økt forbruk bidro til en økning i salgsinntekter på fjernvarme på vel 20 prosent fra året før, ifølge SSB.
Bruken av fjernvarme har fordoblet seg siden 2007. Dette skyldes stadig mer utbygging og bruk av fjernvarme. Fjernvarme utgjør 3 prosent av det totale innenlandske energiforbruket.
Det er særlig i de største byene, med størst konsentrasjon av forbrukere, at fjernvarme er utbredt. I de senere årene har det imidlertid også blitt utbygd en del fjernvarme andre steder. Den totale lengden på fjernvarmenettet i Norge var om lag 1 900 km i 2018, noe som er en seksdobling fra slutten av 90-tallet.
Høyest fjernvarmeforbruk i tjenesteytende næringer
Tjenesteytende næringer sto for den klart største andelen av forbruket i 2018, med 62 prosent (3,6 TWh). Husholdningene sto for om lag 22 prosent av fjernvarmeforbruket (1,2 TWh), mens resten (0,9 TWh) gikk til industri og andre næringer.
Gjennomsnittsprisen er 78 øre/kWh
Gjennomsnittsprisen for fjernvarme steg fra 67 øre/kWh i 2017 til 78 øre/kWh i 2018, ifølge SSB. Det er en økning på 17 prosent, og kan sees i sammenheng med høyere elektrisitetspriser i samme periode, melder SSB. Den totale strømprisen til husholdninger steg med nær 20 prosent i denne perioden. Fjernvarmeprisen følger vanligvis elprisen, men er litt lavere. Det er bestemt i energiloven at fjernvarmeprisen for kunder med tilknytningsplikt til fjernvarmenett ikke skal overstige prisen for elektrisk oppvarming.
Økt salg av fjernvarme og høyere fjernvarmepris ga økte salgsinntekter fra fjernvarme på hele 22 prosent i 2018 sammenlignet med året før. Inntektene fra salg av fjernvarme utgjorde 4,47 milliarder kroner, opp fra 3,65 milliarder året før.
Stort mangfold
Samtidig som den nasjonale SSB-statistikken ble tilgjengelig, oppdaterte Norsk Fjernvarme sitt nettsted fjernkontrollen.no. Der kan kunder og andre interesserte se hvilke energikilder som brukes til fjernvarme forskjellige steder i landet. Nytt av året er at også hvilke kilder som brukes til fjernkjøling, vises fram.
- Hva slags energikilder som brukes, varierer fra sted til sted. Felles for alle stedene er at energien er kortreist. Fjernvarme utnytter energi som allerede er i området, sier Mellvang-Berg som oppfordrer alle fjernvarmekunder til å klikke seg inn på fjernkontrollen.no og sjekke hvor fjernvarmen deres kommer fra.
Voksende kjølemarked
Produksjonen av fjernkjøling er fortsatt liten sammenlignet med fjernvarme, men etterspørselen vokser. Økningen i fjor kan forklares med den varme sommeren, men også en generell markedsendring.
- For mange næringskunder er kjøling like viktig som varme. Det er et signal de fleste fjernvarmeselskapene har tatt, sier Mellvang-Berg.
Det bygges derfor nå ut kjøleløsninger i mange fjernvarmeområder, gjerne basert på såkalt frikjøling fra sjøvann eller varmepumper.
