Dette sier senioringeniør Geir Eggen i COWI AS.
– Hvis det årlige energibehovet til oppvarming er kjent, er det en kjempestor fordel, for da kan varmepumpen dimensjoneres for å dekke 50 til 60 prosent av det midlere maksimale effektbehovet. Anlegget vil da typisk dekke 90 prosent av det årlige energibehovet, sier Eggen.
Eggen mener det er en god metode å tegne en effektvarighetskurve for det midlere varmebehovet.
– Spesielt hvis man kjenner det årlige energiforbruket. Man må også kjenne balanserende utetemperatur, det vil si utetemperaturen når det ikke lenger er behov for varme i bygget, sier Eggen. – Hvis man kjenner den, kan man tegne en effektvarighetskurve med utgangspunkt i graddagskurven for stedet. Og da får du frem det midlere maksimale effektbehovet. Da får man et godt inntrykk av hvor stor varmepumpen bør være (dimensjonerende varmeeffekt).
Idrettshaller for eksempel har et veldig stort effektbehov når de ventileres for fullt, og det er mye folk til stede. Men de bruker bare 10 prosent av effektbehovet under normal drift. – Da blir det feil å dimensjonere etter det maksimale effektbehovet, sier Eggen.
Han sier også at dimensjoneringen av varmepumpens varmeeffekt egentlig er en økonomisk dimensjonering. – Hvis energiprisen stiger mer enn investeringen i varmepumpen, så er det lønnsomt å dimensjonere varmepumpen for en høyere ytelse enn tidligere, for å få mindre spisslastvarme, sier Eggen.
Det spesielle med kirkebygg er at de fleste kirkebyggene står tomme og låst mesteparten av tiden.
– Da bør temperaturen ligge på 10 til 15 grader for at man ikke skal få for lav relativ luftfuktighet som ødelegger kirkekunst og inventar, sier Eggen.
Når det er gudstjeneste økes temperaturen vanligvis opp til 18-20 grader. – Da setter man på ekstra varmeeffekt for å nå denne temperaturen. Det er viktig at varmepumpen dekker grunnlasten, ikke den ekstra effekten for å heve temperaturen i korte perioder, sier Eggen.
I større bygg mener Eggen at man bør satse på varmepumpesystemer som bruker bergvarme, jordvarme eller sjøvann som varmekilde. – Vi har generelt dårlig erfaring med store luftbaserte varmepumpesystemer, sier han.
 |
| Senioringeniør Geir Eggen i COWI AS. Foto: COWI |
– I små bygg fungerer luftbaserte systemer utmerket. Men, de erfaringer vi har gjort, er at det er mye kortere levetid på uteluftbaserte systemer enn på væske–vann-systemer, sier Eggen.
En tradisjonell måte å varme opp kirker på, er å ha varmekilder under kirkebenkene. Det finnes både glatte rør, som var vanlige før, og ribberør. Det er også mulig å montere et lamellbatteri under setet. Det blir mye mer effektivt, sier Eggen. – Ellers er det vanlig med radiatorer langs veggene, men de blir jo mer synlige.
– Vi var med på å rehabilitere Vår Frue kirke i Trondheim for 15 år siden, hvor det hadde vært benkevarmere. Da foreslo vi å ta opp gulvet og legge gulvarme. Men det sa Riksantikvaren nei til, sa Eggen.
Lese hele saken i EnergiRapporten 2/2023. Du kan bestille abonnement her!
