Totalt i prosjektene har 133 bygg blitt analysert, og nærmere 1 000 ulike tiltak er gjennomført. De har ført til investeringer på over 142 millioner kroner for kommunene i Sør-Østerdal og Hedmark fylkeskommune samlet. Dette har også utløst investeringsstøtte fra Enova på rundt 15 millioner. Samtidig har lokalt næringsliv blitt tilført 50 millioner fra kommunene, i tillegg til andelen fra fylkeskommunen, skriver Energiråd Innlandet på sine websider.

Beregnet energibesparelse på 17 GWh

Totalt er det målt og beregnet redusert energiforbruk på mellom 26 og 33 prosent, noe som ligger godt over den planlagte målsetningen på 20-25 prosent. I tillegg kommer økt kompetanse og et godt utviklet nettverk for senere samarbeid som bonus.

De beregnede energibesparelsene er på nesten 17 GWh per år. Dette representerer en årlig spart kostnad på godt over 10 millioner kroner, avhengig av energiprisen framover. Beregnet utslippsreduksjon er på over 3 400 tonn CO2-ekvivalenter per år, basert på en nordisk energimiks.

Driftskompetanse sentralt

Motivasjon og kompetanse hos de som drifter byggene, har også vært en viktig del av prosjektet. Dette var sentralt for å oppnå potensialet i energisparetiltakene, kan vi lese i sluttrapporten for prosjektene. Det ble spesielt lagt vekt på å styrke basiskompetansen.

Det har derfor blitt gjennomført et omfattende opplæringsprogram blant vaktmestere og driftsteknikere i de kommunale byggene. Programmet har hatt bred oppslutning. Å se helheten og sammenhengen mellom ulike energisystemer har vært vesentlig.

Opplæringsprogrammet har bestått av heldags fagdager innenfor praktiske fagområder som:

  • Bygg som energisystem
  • Ventilasjon og varmegjenvinning
  • Driftskontroll
  • Styring og overvåkning
  • Varmeproduksjon
  • Bygningskroppen
  • Moderne lyskilder og belysning

Arrangementene har bestått av foredrag, diskusjon og befaringer. Deltagelsen har vært på mellom 25 og 60 teknikere hver gang. I tillegg er det arrangert kurs for lærere (Regnmakerskolen), og spesialkurs i bruk av IR-kamera, ifølge sluttrapporten for prosjektet.

EPC viktig del av løsningen

En av de store utfordringene i prosjektet var antallet tiltak som var nødvendige for å oppnå målsetningen. Å håndtere hundrevis av energisparetiltak vil være svært vanskelig for en liten kommune med begrensede ressurser, ifølge energirad-innlandet.no.

Gjennom samarbeid med KS og Energiråd Innlandet ble prosjektet gjort oppmerksom på mulighetene som ligger i EPC - ”Energy Performance Contracting”.
Denne tilnærmingsmetoden kan for mange kommuner løse både de praktiske utfordringene ved å skulle gjennomføre en rekke tiltak, og hvordan man skal finne penger til å finansiere disse.

I Sør-Østerdal viste en analyse at EPC ville være en god metodikk for mange av byggene, mens det ville være hensiktsmessig å bruke andre løsninger i tillegg.

Målet var 25 prosent lavere forbruk

Målet med enøk-prosjektet var å redusere energiforbruket i den kommunale bygningsmassen i regionen med mellom 20 og 25 prosent, med utgangspunkt i årene 2007/2009. Det ble tidlig i prosjektet klart at dette ville kreve betydelige investeringer. En SINTEF-rapport anslo omfanget til rundt 85 millioner kroner, fordelt på over 1000 små og store enkelttiltak.
Gjennom prosjektet skulle man blant annet finne relevante støtteordninger som kunne gi både faglig og finansiell støtte til energisparetiltak i kommunene. Tilgang til kompetanse og erfaring gjennom nettverk og samarbeid med andre var også en viktig del av dette.

Prosjektet ”Enøk i kommunale bygg” startet i 2009 som et samarbeid mellom kommunene i Sør-Østerdal. Dette ble etter hvert utvidet med det EU-støttede ENSAMB-prosjektet (”Energy Savings in Municipal Buidlings in small communities in rural districts”).

Begge prosjektene ble sluttført i oktober 2015. I sluttrapporten fra prosjektene finner du mer informasjon om både metodikk, erfaringer og gode råd.