- Statistikken baserer seg på perioden fra 2010 til september 2017, og er fra EPC-prosjekter hvor jeg har vært rådgiver for kommunene, sier Gurigard.
- Det er snakk om 61 EPC-prosjekter. Det har vært cirka 1 150 bygg med i prosjektene, og totalt areal er på 2,72 millioner m2. Totalt førforbruk av energi var på 564 GWh, noe som fører til et snittforbruk på 207 kWh per m2, sier Gurigard.
I gjennomsnitt var sparetilbudet i sum fra entreprenøren, på 189 GWh per år innenfor inntjeningstiden på ni år. Det vil si en reduksjon på 33,5 prosent.
- Gjennomsnittlig energiforbruk etter EPC-prosjektet er 135,6 kWh per m2, hvis kommunene gjennomfører tiltakspakken som er foreslått av entreprenør, sier Gurigard.
Kommuner velger ofte flere tiltak
De tallene som ligger til grunn for statistikken, er baserte på de tiltakspakkene entreprenørene har vunnet anbudskonkurransen på.
- Men oftest gjennomfører kommunene mer enn de tiltakene som er i vinnerpakkene, sier Gurigard.
En entreprenør kan for eksempel i anbudet foreslå 200 tiltak for 20 millioner kroner, mens det er 300 tiltak som er beskrevet.
- Da blir det en vurdering av dette i kommunen. De velger kanskje å skifte et dårlig ventilasjonsanlegg på en skole, selv om det ikke nødvendigvis er et lønnsomt tiltak, men gjør at inneklimaet blir bedre. De kan også velge å skifte vinduer på rådhuset, selv om det kortsiktig er ulønnsomt, sier Gurigard.
- I de prosjektene hvor det er to forskjellige investeringspakker til behandling, en grunnpakke og en tilleggspakke, ser vi ofte at det er tilleggspakken som vinner, sier Gurigard.-Politikerne velger ofte den største pakken.
Passer for alle typer kommuner
Til nå er det en overvekt av mellomstore og mindre kommuner som har gjennomført EPC-prosjekter. - Det kan være at større kommuner har en større organisasjon og har mer greie på energibruk enn i en liten kommune, og dermed tror de at de kan gjennomføre dette selv, sier Gurigard. - Men jeg tror EPC er like aktuelt for store som for små kommuner.
Han mener også at det er en god idé for små kommuner å gå sammen om felles utlysninger, som for eksempel fire kommuner i Østerdalen og fem kommuner på Møre har gjort.
- Da blir de sterkere i forhandlingene, men kontrakten blir skrevet mellom hver enkelt kommune og entreprenøren, sier Gurigard.
Tre barrierer
Ifølge Gurigard er det tre barrierer som gjør at det blir gjennomført få energitiltak i norske kommuner. -Den ene går på politisk- og administrativ prioritering. Det er tøffere og gir mer mediaoppslag å bygge et sykehjem, en skole eller en barnehage som passivhus enn å etterisolere et loft eller skifte vinduer, sier han.
- Den andre barrieren går på kapasitet i kommunen. Det å rigge til underlaget, og få sendt det ut på Doffin. Er det flere hundre tiltak som skal gjennomføres på et par år, så er det mye som skjer. Den siste barrieren går på manglende kompetanse.
- Hvis et EPC-prosjekt blir gjennomført riktig, vil det begrense barrierene svært mye. KS har laget maler for bruk i EPC-prosjekter i kommunene. Det er svært viktig at disse malene brukes. Risikoen blir etter min mening stor dersom dette ikke gjøres, sier Gurigard.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 34/2017. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
