Skrevet av Jon Iver Bakken, leder klima og bærekraft i Hafslund Oslo Celsio

I Energirapporten nr. 33 og 35 i 2024 argumenterer Rolf Iver Hagemoen fra Norsk Varmepumpeforening (Novap) for hvorfor det er galt å gi fjernvarme en lavere vektingsfaktor enn 0,8 i en ny energimerkeordning. I hovedsak går argumentene på at det ikke er gitt at fjernvarmen har lavere belastning på kraftnettet på kaldeste dag enn en lokal varmepumpeløsning, samt at en lavere vektingsfaktor enn 0,8 vil villede forbrukerne med tanke på energikostnader og svekke incentiver for energieffektivisering. 

Aller først vil vi understreke at varmepumper er en flott teknologi som også fjernvarmebransjen benytter i stor grad, som regel sammen med andre energikilder som f.eks. lokal overskuddsvarme, bioenergi etc. Utenom byer og i tettsteder med tilgjengelig overskuddsenergi, for eksempel fra prosessindustri eller datasentre, er varmepumper den klart beste måten å varme opp bygg på. I byer derimot, er ofte fjernvarme en mer rasjonell og effektiv løsning, og som også har mange gode egenskaper for hele energisystemet man fort overser. Fjernvarme er f.eks. den eneste måten man i stor skala kan utnytte store spillvarmekilder (med lavt primærenerginivå) til oppvarmingsformål. Dette er ressurser som ellers ville gått tapt og som dessuten frigjør mye høyverdig elektrisitet som vi trenger til andre formål. 

Vi er helt enige med Hagemoen om at en debatt frem og tilbake om hva som er best av varmepumper og fjernvarme egentlig er helt unødvendig. Vi trenger begge deler! Energimerkeordningen og valg av vektingsfaktor er imidlertid svært viktig for fjernvarmekundene, og når først debatten er i gang ser vi et stort behov for å bidra med mer kunnskap og fakta, noe også den nå avsluttede høringsrunden viste det er et stort behov for. 

Både privat- og næringskunder har krav på en rettferdig energimerking når de har fjernvarme og fjernkjøling som energiløsning. Dette begrunnes nærmere nedenfor. 

En vektingsfaktor på 0,8 eller 0,6 gir ingen likestilling

Et veldig viktig premiss fra departementet med en ny energimerkeordning var å løfte frem og likestille oppvarmingsløsninger som avlaster kraftsystemet (som fjernvarme) med varmepumper. Det oppnår man verken med en vektingsfaktor på 0,8 eller 0,6. Det er først når man kommer ned på 0,45 (eller enda lavere) at man oppnår noe som er en tilnærmet likestilling. Dette er også et nivå og prinsipp som tunge fagmiljøer har argumentert for, ikke minst ut fra et systemperspektiv som stadig blir viktigere. Les gjerne høringssvaret til Enova! De argumenterer godt for at varmeforsyning fra varmepumpe, fjernvarme og bioenergi bør gi lik energikarakter. 

Vårt inntrykk er imidlertid at mange aktører tror at de foreslåtte vektingsfaktorene løser dagens skjevheter i energimerkeordningen. Det gjør de ikke. Norsk Fjernvarme har av en tredjepart fått regnet på de faktiske konsekvensene av det nye forslaget til energimerking, og svarene er ganske tydelige. Et helt nytt og energieffektivt bygg med fjernvarme og fjernkjøling vil med den foreslåtte vektingsfaktoren på 0,8 verken få karakter A eller klare taksonomiens krav. Faktum er at selv med 0,6 så vil nye og energieffektive bygg med fjernvarme og fjernkjøling fort risikere å ikke klare disse kravene, og vil uansett ha en stor ulempe og langt mindre frihetsgrader for utforming av bygget enn om man velger en varmepumpe. Skal slike bygg oppnå A og taksonomiens krav med fjernvarme, må de gjøre tilleggsinvesteringer på bygget som man ellers hadde sluppet. Selvsagt er det bedre med 0,8 og 0,6 enn 1,0, men likestilling? Langt ifra. 

Dessverre fremgår ikke dette av departementets høringsforslag. Problemene vil forsterkes ytterligere ved f.eks. ambisiøse BREEAM-krav eller om det i fremtiden skulle bli innført nye karakternivåer som f.eks. A+. Denne forskjellsbehandlingen er både urimelig og helt unødvendig, også i lys av at EU anerkjenner såkalt ”efficient district heating and cooling” som energiforsyning til nullutslippsbygg. Norske fjernvarmeanlegg ligger langt over minstekravene EU her setter. 

Vi kan også legge til at det ikke medfører riktighet at et gammelt bygg med høyt energiforbruk plutselig får en A eller B med lav vektingsfaktor for fjernvarme, slik det ofte hevdes, og dermed reduserte incentiver for å gjøre andre energitiltak. 

Den systemsmarte fjernvarmen

I EnergiRapporten nr. 33 hevder Hagemoen at fjernvarmens elektrokjeler går ”for fullt” vinterstid og at det ikke er gitt at fjernvarmen avlaster kraftnettet mer enn varmepumper. Det er riktig at fjernvarmen også benytter el-kjeler om vinteren. Et svært viktig premiss i denne diskusjonen er imidlertid at fjernvarmens elektrokjeler kan og vil bli koblet ut på kort varsel fra nettselskapet  – når og om det er nødvendig, noe vi senest erfarte sist vinter. Fjernvarmen har i bakhånd brenselsbasert varmeproduksjon som kan benyttes i slike perioder, noe enkeltstående varmepumper svært sjelden har. Dersom det er perioder med kraftmangel og høye kraftpriser, så vil fjernvarmeselskapene også naturligvis velge andre kilder som f.eks. bioenergi. 

La oss ta et ferskt eksempel fra morgentimene i Oslo den 8. januar i år (2024). Da var temperaturen på Blindern nesten 18 minusgrader, altså svært kaldt og man nærmer seg dimensjonerende forhold i hovedstaden. Fjernvarmebehovet til Hafslunds kunder i Oslo lå da på mellom 750 og 800 MW, som var rekordhøye nivåer. Dette sammenfalt også med Elvias maksimalbelastning sist vinter. I den aktuelle timen Elvia hadde sin topp hadde Hafslund Celsio et samlet el-forbruk til elektrokjeler og varmepumper på kun 139 MW. Det gir en ”COP” for fjernvarmen i den aktuelle timen på hele 5,6 – om man vil trekke en analogi til varmepumpeverdenen. Vi kan nok derfor med sikkerhet slå fast at fjernvarme, ikke bare i Oslo, men også jevnt over, gir en betydelig og reell avlastning av både kraftnettet og hele kraftsystemet når det trengs som mest. For den aktuelle timen fra sist vinter har Hafslund beregnet at effektbehovet uten fjernvarme hadde steget med minst 400 MW, i praksis trolig betydelig mer. Da skjønner vi virkelig hvor systemsmart og viktig fjernvarmen er.   

Det finnes selvsagt varmepumper som leverer 100 % av effektbehovet uten hjelp av en elektrokjel, men de er nok foreløpig i et mindretall. Varmepumpa på Fjell skole som Novap refererer til, er både innovativ og flott, men er en neppe en representativ eller mulig løsning for de aller fleste varmepumper som skal bygges i de neste årene. Når det er sagt – her heier vi alle på at utviklingen gjør slike varmepumper både bedre og billigere i årene som kommer. 

Dette er et utdrag av et innlegg som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 1/2025. 

Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!