Energidepartementet har sendt nytt forslag til energimerkeforskrift på høring.  

Noen av de viktigste endringene er:  

  • Energikarakteren skal basere seg på levert energi med vektingsfaktorer, for å premiere oppvarmingsløsninger som bidrar til å redusere effektbehovet i bygninger.  
  • Departementet foreslår vektingsfaktor 0,8 for fjernvarme og 0,9 for bioenergi.  
  • Oppvarmingskarakteren fjernes 

Daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Varmepumpeforeningen. Foto: EnergiAktuelt
Daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Varmepumpeforeningen. Foto: EnergiAktuelt

– Vi er enige i at to ulike karakterer har gjort energimerket vanskelig å forstå, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Varmepumpeforeningen, som støtter forslaget om at energimerket bare skal bestå av én bokstavkarakter. Foreningen er også positiv til at fjernvarme og bioenergi får bedre vektingsfaktor enn direkte elektrisk oppvarming – men ikke bedre enn det som er foreslått.  

– Hvis vektingsfaktoren for fjernvarme settes til 0,6, vil mange bygg med fjernvarme få et betydelig bedre energimerke samtidig som de har et høyt energiforbruk og en høy energiregning. Dette tror vi mange forbrukere og bedrifter vil reagere negativt på, sier Hagemoen.  

Bare de beste byggene bør få energimerke A 

Energidepartementet legger opp til at det skal bli lettere å få energimerke A og B, og mener det viktigste er at ordningen stimulerer til å gjøre energitiltak på eldre bygg. 

– Hvis energimerkeskalaen skal basere seg på dagens TEK-krav, mener vi at det nye forslaget gjør det for lett å få energiklasse A, sier Hagemoen.   

Enkel merking gir ofte for dårlig karakter 

Foreningen mener at dagens ordning der boligeiere selv kan energimerke ikke har fungert bra nok. I mange tilfeller blir energimerket bare beregnet ut fra byggeår og areal, uten å ta hensyn til gjennomførte energitiltak.  

– Derfor har en rekke boliger dårligere energimerke enn de egentlig skulle hatt, sier Hagemoen. 

Bør stramme kravene til hvem som kan energimerke 

Varmepumpeforeningen mener energimerking av småhus må gjøres av fagfolk med riktig kompetanse, for å oppfylle et av formålene med ordningen: Å informere eiere, kjøpere og leietakere av bygg om hva de kan gjøre for å redusere energibruken.  

– Når boliger selges mener vi derfor at en profesjonell aktør må avdekke tilstanden til boligen og samtidig gi kvalifiserte råd om hvilke fornuftige tiltak som bør gjøres, sier Hagemoen. For eksempel kan myndighetene vurdere å kreve at energimerking skal være en del av obligatoriske boligsalgsrapporter.  

– Med noe kompetanseheving kan takstmenn stå for energimerkingen, og uten at det gir store merkostnader for boligeier, mener Hagemoen.  

Varmepumpeforeningen skal levere innspill til høringen, som har frist 4. oktober 2024. Her finner du mer om høringen.