Dette sa markedssjef Terje Ruud Karlsen i Eidsiva Bioenergi under et seminar om energimerkeforskriften på ”Norges energidager” den 17. oktober.
– Det vil bli tilnærmet umulig å få energimerke A ved å bruke fjernvarme. Bedrifter vil velge varmepumpeløsninger i stedet for fjernvarme, sa Ruud Karlsen.
Grunnen til dette er at Energidepartementet i sitt forslag til ny energimerkeordning, har satt en vektingsfaktor på 0,8 for fjernvarme. – Dette står i kontrast til en vektingsfaktor på 0,45 som Multiconsult har foreslått for NVE, sier Ruud Karlsen. – I Sverige er vektingsfaktoren for fjernvarme 0,39, mens den i Danmark er 0,45.
Han viste til et eksempel fra Hamar, hvor Doubloug Gruppen, for å få energimerke A i et nytt bygg, måtte investere i en varmepumpe til to millioner kroner, selv om fjernvarmen gikk i rør rett under gulvet i bygget.
– Ved å bruke overskuddsvarme fra Trehørningen energisentral klarer de ikke å oppnå energimerke A, sa Ruud Karlsen.
– Det ligger store insentiver i å oppnå energimerke A på sitt bygg, ikke minst når man bygger nytt. Det utløser blant annet tilgang på grønne lån, og har stor betydning for byggets markedsverdi, sa Ruud Karlsen.
– Vi har mange flere eksempler på at bygg som ønsker å konvertere til fjernvarme, ikke gjør det fordi de ikke klarer å oppnå høyeste energimerke (A), sa Ruud Karlsen.
– Forslaget til energimerkeordning er ødeleggende for mer bruk av fjernvarme
I Norge står fjernvarme for 15 prosent av oppvarmingen av bygg. Til sammenligning er tallet for Sverige 58 prosent og Danmark 66 prosent.
– Potensialet for fjernvarme i Norge er mye større. Men forslaget til ny energimerkeforskrift er ødeleggende for å øke bruken av fjernvarme i norske bygg, sier Ruud Karlsen.
– Fjernvarme reduserer ikke insentivene for oppgradering av bygg mer enn varmepumper
Et av argumentene for en vektingsfaktor på 0,8 for fjernvarme, har vært at en lavere faktor vil redusere insentivene til å oppgradere eksisterende bygningsmasse.
 |
| Markedssjef Terje Ruud Karlsen i Eidsiva Bioenergi. Foto: Eidsiva Bioenergi |
– Det hevdes at dersom fjernvarme og biobrensel vektes for lavt, vil dette hemme insentivene til å gjøre varige endringer på bygningskroppen, som etterisolering og oppgradering av vinduer og dører, sier Ruud Karlsen.
– Jeg mener at det samme argumentet kan benyttes om varmepumper. Dersom et bygg installerer en varmepumpe, vil energikarakteren bedres vesentlig uten at noen endringer er gjort på bygningskroppen. Varmetapet vil fortsatt være det samme, og bygget er ikke mer energieffektivt, men bruken av primærenergi er redusert ved installasjonen av varmepumpe, sier han.
– Siden reduksjon av primærenergi er ønskelig, belønnes dette med en bedret energikarakter. Det samme vil være tilfellet ved bruk av fjernvarme. Oppvarmingen blir ikke mer energieffektiv av at varmen produseres lokalt i et bygg med varmepumpe framfor at den fremstilles i et fjernvarmeanlegg med lav bruk av primærenergi, sier Ruud Karlsen.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 33/2024.
Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
