Dette melder Longyearbyen lokalstyre.

Effektive energilagringssystemer som spenner bro over perioder uten vind eller sol, vil være viktige for å bidra til å gjøre energiforsyningen fornybar. Et termisk sesonglager i bakken, såkalt geotermos, vil kunne løse dette. Målet med prosjektet er å skaffe tilstrekkelige data for å si noe om potensialet, utfordringer og kostnader. NMBU og SNSK har også deltatt i prosjektet med innspill om tekniske utforming, potensial og geologi.

Stort varmebehov

Innen fem år skal kullkraftverket i Longyearbyen være historie, og Longyearbyen lokalstyre vil finne ut om fjellet rundt Longyearbyen kan lagre varmeenergi som en termos. Tanken er at om byen i fremtiden får energi fra solceller, solfangere og vindmøller, så kan overskudds- energien lagres som varme i fjellet. Da kan man løse en av de største utfordringene med et nytt energiverk i Longyearbyen, som er det store behovet for varme.

Lettere å lagre varme enn å lagre strøm

- Når Gruve 7 blir lagt ned, vil 75 prosent av energibehovet i byen være varme. Hvis vi løser utfordringen med nok varme, løser vi mye av energiutfordringen. Å lagre varme er enklere enn å lagre strøm, sier prosjektleder Rasmus Bøckman i Longyearbyen lokalstyre til High North News.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 12/2021. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!