Mesteparten av biodrivstoffet ble solgt til veitrafikk. Det ble omsatt 529 millioner liter biodrivstoff til veitrafikk i 2024. Foto: Aase Marie Lund Evensen, Miljødirektoratet

Fortsatt økt bruk av biodrivstoff i 2024

Mens salget av fossilt drivstoff faller, øker omsetningen av biodrivstoff. Det har aldri blitt brukt mer biodrivstoff i transportsektoren enn i 2024.

– Den økte bruken av biodrivstoff, gjør at det blir enda viktigere at regelverket knyttet til biodrivstoff følges. Den globale klimaeffekten av bruk av biodrivstoff avhenger av hva biodrivstoffet er laget av. Det er derfor viktig med god dokumentasjon for å sikre klimaeffekt og unngå tap av natur. Miljødirektoratet vil følge nøye med på dette framover, sier direktør for Miljødirektoratet Hilde Singsaas, ifølge en pressemelding.

Hvert år rapporterer omsettere av drivstoff til Miljødirektoratet hvor mye drivstoff og biodrivstoff de har solgt til veitrafikk, sjøfart, luftfart og ikke-veigående maskiner. I 2024 ble det rapportert inn 704 millioner liter biodrivstoff, som er en økning på omtrent 27 millioner liter fra 2023.

Mesteparten av biodrivstoffet ble solgt til veitrafikk, etterfulgt av ikke-veigående maskiner, sjøfart og luftfart. Ikke-veigående maskiner (også kalt "andre formål") omfatter blant annet drivstoff til anleggsmaskiner, jordbruksmaskiner og oppvarming.

Første fulle år med omsetningskrav til alle transportformål

I Norge har vi fire omsetningskrav som krever at en viss andel drivstoff som selges til spesifikke formål i løpet av et år skal være biodrivstoff. Det er den som omsetter drivstoff som skal sørge for dette.

Omsetningskravet for sjøfart ble innført 1. oktober 2023. Dermed var 2024 det første året omsetningskravet for sjøfart gjaldt for et helt år. I tillegg økte omsetningskravet til veitrafikk fra 17 til 19 prosent i 2024. Omsetningskravet for sjøfart var på 6 prosent, luftfart på 0,5 prosent, og ikke-veigående maskiner på 10 prosent.

Det ble omsatt 529 millioner liter biodrivstoff til veitrafikk i 2024, som er omtrent likt som i 2023. Omsetningen av fossilt drivstoff til veitrafikk fortsetter å falle, som følge av høyere omsetningskrav og økt salg av elektriske kjøretøy. Til tross for økt krav holder salget av biodrivstoff til veitrafikk seg derfor likevel nokså stabilt.

Brukt frityrolje fra Kina er det mest brukte råstoffet til biodrivstoff

Mesteparten av biodrivstoffet som er rapportert til Miljødirektoratet er laget av brukt frityrolje. Det ble brukt 437 millioner liter biodrivstoff laget av brukt frityrolje i 2024. Dette tilsvarer 62 prosent av totalt volum biodrivstoff. Det er en økning på 177 millioner liter fra 2023. Omtrent halvparten av alt biodrivstoff laget av brukt frityrolje i 2024 kom fra Kina.

Rapporterte volum av såkalt avansert biodrivstoff økte fra 83 millioner liter i 2023 til 129 millioner liter i 2024. Generelt sett, er avansert biodrivstoff laget av mer umodne råstoff og har bedre bærekraftsegenskaper enn andre typer biodrivstoff. Dette skyldes at råstoffene har få andre bruksområder i dag. I 2024 var det økt bruk av avansert biodrivstoff laget av rester fra papirproduksjon og avløpsslam. I tillegg ser vi at bruk av biodrivstoff laget av avfall fra palmeoljeproduksjon har mer enn doblet seg siden 2023, og utgjorde i 2024 fire prosent av totalt volum biodrivstoff.

Mengden biodrivstoff laget av råstoff som også kan brukes til mat- og dyrefôr (konvensjonelt biodrivstoff), har sunket fra 316 millioner liter i 2023 til 102 millioner liter i 2024.

Biodrivstoffet som brukes til å oppfylle omsetningskravene er i all hovedsak laget av råstoff fra utlandet. Norske omsettere importerer mest biodrivstoff laget av råstoff fra Kina, etterfulgt av USA og Malaysia. Til sammen er 60 prosent av omsatt biodrivstoff laget av råstoff fra disse tre landene.

I 2024 var omtrent 2 prosent av alt omsatt biodrivstoff i Norge laget av norske råstoff. Dette tilsvarer omtrent 12 millioner liter biodrivstoff, som er en liten økning fra 2023. Mesteparten av det norske råstoffet var brukt frityrolje og avfall fra prosessering av vegetabilsk eller animalsk olje.

Miljødirektoratet avdekker flere brudd på omsetningskravene

De seneste årene har Miljødirektoratet avdekket flere brudd på omsetningskravene. Flere brudd er også avdekket i gjennomgangen av rapporteringen for 2024. Det er varierende alvorlighetsgrad på bruddene.

19. februar 2025 meldte Miljødirektoratet om at ti norske omsettere hadde feilrapportert biodrivstoff laget av dyrefett som avfall og rester siden 2017 og frem til 2023. Omsetterne hadde ikke tilstrekkelig dokumentasjon på at dyrefettet var avfall og rester. De aktuelle partiene med biodrivstoff kom fra to amerikanske drivstoffprodusenter. I 2024 ble det omsatt 87 millioner liter av samme type drivstoff. Fire omsettere brukte dette til å oppfylle omsetningskravene i 2024. Miljødirektoratets undersøkelser viser at biodrivstoffet brukt i 2024 heller ikke kan regnes som biodrivstoff laget av avfall og rester. Dette fører til at disse fire omsetterne ikke oppfyller omsetningskravene i 2024.

– Miljødirektoratet ser alvorlig på bruddene. Fra og med 1. januar 2025 er det innført overtredelsesgebyr for brudd på omsetningskravene. Miljødirektoratet kan ikke gi overtredelsesgebyr for regelbrudd gjort før dette tidspunktet, men direktoratet har nå flere mulige virkemidler for å sanksjonere framtidige brudd, sier miljødirektøren.

Biodrivstoff laget av ulike typer råstoff

Konvensjonelle biodrivstoff er laget av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (hovedsakelig landbruksvekster), som raps og palmeolje. Konvensjonelt biodrivstoff omfatter også biodrivstoff laget av enkelte biprodukter fra industriprosesser. Bruk av konvensjonelt biodrivstoff er forbundet med risiko for avskoging og økte globale utslipp. 
Avanserte biodrivstoff er biodrivstoff laget av et bredt spekter av teknologisk umodne råstoff, som avfall, rester og biprodukter fra næringsmiddelindustri, landbruk, skogbruk og trebasert industri, og enkelte energivekster. Alle råstoffene er gitt på del A i en liste i vedlegg V til produktforskriften kapittel 3. Eksempler er matavfall, halm, tallolje og treflis fra treindustri og alger. Disse råstoffene er generelt forbundet med liten risiko for avskoging og økte globale utslipp, fordi de er umodne råstoff som har færre eksisterende bruksområder. Slike råstoff er relativt kostbare å utnytte til biodrivstoff og har behov for videre teknologi- og verdikjedeutvikling.
Biodrivstoff laget av råstoff på del B-lista i vedlegg V (B-råstoff) er modne råstoff basert på avfall og rester. Per i dag er det kun animalsk fett kategori 1 og 2 (animalsk fett som er uegnet til mat eller dyrefôr) og brukt frityrolje som er på B-lista. Dette er råstoff som utnyttes i stor skala i dag, og som omdannes til biodrivstoff med moden teknologi. Biodrivstoff laget av B-råstoff har en viss risiko for avskoging og økte globale utslipp. Høy etterspørsel etter B-råstoff gir disse høy økonomisk verdi, og det er også risiko for bedrageri med feilmerking av råstoffene. Det er for eksempel krevende å kontrollere at brukt frityrolje som brukes til biodrivstoffproduksjon faktisk er brukt.
Omsetningskravene kan i hovedsak bare oppfylles med avansert biodrivstoff og biodrivstoff laget av B-råstoff. Det er kun omsetningskravet i veitrafikk som åpner for bruk av konvensjonelt biodrivstoff, på inntil 6,5 prosent av det totale kravet på 19 prosent. Det brukes mest biodrivstoff laget av B-råstoff i Norge i dag.