- Det var to forhold som førte til at det ble valgt en bioenergiløsning på Spongdal. Det ene er at Byneset, som er en «forstad» i Trondheim kommune, har et ganske svakt el-nett. For å slippe å øke trafo-kapasiteten i området, måtte vi se på alternative løsninger for å dekke det termiske energibehovet, sier Seemi Lintorp, fagansvarlig for VVS i Trondheim Eiendom til Tekniske Nyheter. - Det har også vært et politisk ønske i Trondheim kommune om å få økt bruk av bioenergi på Byneset, der skolen ligger. Den politiske føringen og den tekniske virkeligheten gjorde at det var lettere å konkludere med et eget nærvarmeanlegg.

Det ble vurdert varmepumpe også, men det ble raskt konkludert med bioenergi. På Byneset var det i tillegg til den nye skolen og flerbrukshallen som skulle bygges, også et helse- og velferdssenter og et borettslag som var knyttet til varmeanlegget på helse-og velferdssenteret.

- Det var en ganske stor bygningsmasse med et greit energiforbruk, som lå så tett at man kunne få til en felles varmesentral, uten at kostnadene ble altfor store. Byggene ligger bare cirka 300 meter fra hverandre, sier Lintorp.

Tre biobaserte anlegg i Trondheim kommune

- Vi har hatt noen «øyer» i Trondheim kommune, som ligger utenfor konsesjonsområdet til fjernvarmen, hvor de kommunale byggene ligger relativt tett. Vi satte akkurat i gang et flisfyrt anlegg oppe på Vikåsen. Der er det to skoler og en idrettshall som får varmeforsyning fra bioenergi, sier Lintorp. - I tillegg har vi et pelletsfyrt anlegg som leverer varme til Nypvang skole og Nypantunet helse- og velferdssenter.

Seemi Lintorp, fagansvarlig for VVS i Trondheim Eiendom. Foto: Trondheim Eiendom

Trondheim Eiendom har den samme løsningen på de tre stedene. Det er en leverandør som investerer i anlegget og Trondheim Eiendom kjøper varmen. - Filosofien bak det er at vi unngår den store investeringen i form av varmesentral med nærvarmenett, og kjøper termisk varme fra leverandøren. Parallelt slipper vi å bygge opp egen kompetanse på drifting av varmesentraler, sier Lintorp. - Kontrakten er utformet slik at anlegget er vårt etter 20 år.

- Vi er veldig fornøyde med denne løsningen. Det har vært helt problemfritt for oss. Vi får varme med riktig temperatur året rundt. I kontrakten har vi et krav på hvor stor fornybarandel det skal være. Vi ser at vi ligger nesten opp mot hundre prosent på fornybarandel i varmen vi kjøper fra varmeleverandørene våre, sier Seemi Lintorp.

Det er Nord Energi som eier og drifter varmesentralen på Spongdal. Selskapet har de siste 10 årene solgt oppvarming til en stadig voksende kundemasse, som i dag hovedsakelig består av trønderske kommuner og bedrifter. Selskapet eier og drifter 40 nærvarmeanlegg i Midt-Norge.

- Varmeproduksjonen på Spongdal er på cirka 1,5 GWh i året, sier driftsleder Terje Olav Valle i Nord Energi til Tekniske Nyheter. - Som backup og spisslast bruker vi de eksisterende olje- og elkjeler i helse- og velferdssentret. Vi styrer påslippet på de kjelene. Ved undertemperatur åpner ventilene mot prioritet en, to og tre, og sper på med det som er nødvendig for å opprettholde riktig temperatur inn til kunden.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 2/2017. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!