Den eksisterende kjøleløsningen i Jåttåvågen består av et rør som henter sjøvann på 8 grader fra fjorden, som veksles i Jåttåvågen Frikjølingssentral. Fra sentralen distribueres det 6 MW med kjøling til kundene i området. Kundene får en kjøling på 10 grader, og returvannet på 11 grader sendes i dag rett ut i fjorden.
I Jåttåvågen Nord er det et nytt område som skal bygges ut, og som trenger 5 MW med kjøling. – Her planlegger vi å sende 11 graders returvann fra Jåttåvågen Frikjølingssentral i rør til Jåttåvågen Nord. Da vil kundene få en kjøling på 12 grader. Vannet er fortsatt kaldt nok til at vi kan kjøle ned dette området, sier Øistein Fosse Mathisen fra Lyse Neo. Han presenterte prosjektet under innovasjonskonkurransen på Fjernvarmdagene den 7. november.
Alternativet ville ha vært å bruke en tradisjonell løsning. – Da måtte vi ha lagt nytt sjøvannsrør, nye sjøvanns- pumper og ny sjøvannskum. Vi ville ha beslaglagt areal, og det ville blitt større material- og ressursbruk, sier Mathisen.
– Ved å bruke returvannet fra det eksisterende kjølenettet i Jåttåvågen, vil vi spare rundt 10 millioner kroner. Vi kan gjenbruke sjørør, pumper og bygg. Vi bruker mindre areal, og det i seg selv er mer bærekraftig, sier Mathisen.
På bildet vises traseen til røret som skal levere 11 graders returvann fra Jåttåvågen Frikjølingssentral til Jåttåvågen Nord. Foto: Lyse Neo
Går greit å ta imot kjøling på 12 grader
– De byggeierne og rådgiverne jeg har snakket med, sier det går greit å ta imot kjøling på 12 grader, så lenge det planlegges for det, sier Mathisen.
– Å ta imot kjøling på 12 grader, istedenfor 10 grader, kan ha noen konsekvenser i form av noe større investeringer lokalt. Går du opp i kjøletemperatur, så må du kanskje ha litt større areal for å overføre samme energimengde med kjøling, sier Mathisen.
– Det som kan måtte gjøres, er tiltak i kjølebatteriet. Har man kjøletak eller kjølebafler, så trenger man sannsynligvis ikke å gjøre noe. Der bruker man å heve temperaturen på inngående kjøling uansett, for å unngå kondensering, sier Mathisen.
Mathisen nevner et eksempel fra et bygg, hvor de tidligere har hatt et kjølesystem med en temperatur på 7 grader. – De var skeptiske til å kjøpe kjøling fra oss på 10 grader, sier Mathisen. – Men så streiket den ene kjølemaskinen deres, slik at kjølingen ble levert på 10-11 grader. Da fant de ut at det gikk fint. I deres tilfelle var anlegget dimensjonert slik at det gikk bra, sier Mathisen.
– Tidligere var det vanlig å levere kjøling på 7 grader, men trenden er nå at man leverer høyere temperatur. Det er rimeligere å levere kjøling på 10 grader, enn å levere på 7 grader, dette gir naturligvis også kundene en lavere pris, sier Mathisen.
– Prismodellen for det nye utbyggingsområdet er ikke endelig satt, men det er naturlig å premiere kunder som får mye kjøling ut av vannmengden som pumpes rundt. Datasentraler er et eksempel på kunder som kan ha en mye høyere returtemperatur enn vanlig comfortkjølekunder, og som kunne nytt godt av en slik modell. Kanskje greier vi da å utnytte spillvarmen også, sier en entusiastisk Mathisen.
Prinsippskisse. Kilde: Lyse Neo
Tilbyr kunde drop-in-pris på kjøling
Det andre prosjektet Mathisen presenterte under innovasjonskonkurransen på Fjernvarmedagene, er å tilby drop- in-pris på kjøling.
– I det eksisterende kjølenettet på Jåttåvågen, var det en kunde ytterst i nettet som ønsket å kjøpe kjøling fra oss, sier Mathisen.
Problemet til Lyse Neo var at det å knytte til denne kunden utfordret både produksjon og distribusjon. – Vi har 6 MW kjølekapasitet. Men alle disse 6 MW er det kun behov for i 40 timer hvert tredje år, sier Mathisen. – Det trenges bare fire timer i døgnet på de varmeste dagene i året.
Løsningen på dette problemet fikk Mathisen på et frisørbesøk. Han så at frisøren hadde drop-in-priser når det var ledig kapasitet. – Vi har ledig kjølekapasitet om natten, og da vil vi kunne levere kjøling og gi kunden en redusert pris. Vi må bare finne ut en måte å få akkumulert den kjøleenergien på hos kunden; en eller annen form for energilagring, sier Mathisen.
Les hele saken i EnergiRapporten nr. 38/22. Du kan bestille abonnement, her!
