Fjernvarmedagenes innovasjonspris til Kvitebjørn Varme

Det var deltakerne på Fjernvarmedagene som stemte frem vinneren.  

– Dette prosjektet er en verdig vinner. Løsninger for sesonglagring av energi er helt avgjørende for et effektivt og utslippsfritt energisystem, sier daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme. – Vi er nødt til å utvikle nye, innovative løsninger for energibruken i urbane strøk framover – hvis vi i det hele tatt skal få gjennomført det grønne skiftet.

– Innovasjonskonkurransen vår har løs snipp og er modellert etter talentkonkurranser på TV, men har en viktig undertone. Vi håper alle de som stemte fram Kvitebjørn Varme reiser inspirerte hjem og kommer tilbake neste år med nye konsepter i kofferten.

Konseptet til Kvitebjørn Varme er å ta overskuddsvarme fra sommeren og lagre den til bruk om vinteren. – Utfordringen for oss, og mange andre fjernvarmeselskaper, er at vi leverer varme med varierende utetemperatur. Selv i Tromsø som er kjent for å ha ni måneder med godt skiføre, og tre måneder med dårlig skiføre, så har vi temperatursvingninger, sa produksjonssjef Arthur Andreassen i Kvitebjørn Varme da han presenterte prosjektet.

Dette gjør at fjernvarmeleveransen er tilsvarende høy om vinteren og lav om sommeren. – Vår grunnlast kommer fra avfall, og det fører til at vi har en produksjonskurve som er jevn året igjennom, sa Andreassen. – Dette fører igjen til at vi må kjøpe energi om vinteren, og om sommeren må vi dumpe varme til kråka. 

Skal lagre 20 GWh

Det er energien som går til kråka, som Kvitebjørn Varme planlegger å lagre til neste vinter. Kvitebjørn Varmes mål er å lagre 20 GWh i året, og ha en lagringstemperatur på over 100 grader. – Vi ønsker å ta ut varme over 65 grader. Dette er fordi vi vil varmeveksle direkte mot vår fjernvarmeretur uten å bruke varmepumpeteknologi til å løfte temperaturen, sa Andreassen. – Vi regner med et svinn, så vi er fornøyde hvis vi klarer å få ut 10 GWh.

Skisse av energilageret. Kilde: Kvitebjørn Varme

Skal bruke teknologi fra oljeindustrien

Energiparken vil bestå av injeksjonsbrønner, som blir tilført varme fra avfallsvarmen, og produksjonsbrønner som leverer varme. 
Injeksjonsbrønnene og produksjonsbrønnene linkes sammen med sprekker som gjør at varmen sirkulerer i berget. – De naturlige sprekkene i fjellet er antagelig ikke tilstrekkelige. Derfor vil vi bruke teknologi fra oljeindustrien til å forbedre sprekkene, slik at forbindelsen mellom brønnene blir bedre, sa Max Meakins, Team Lead Energy, Ruden AS. – Resultatet vil bli et energilager som består av et nettverk av sprekker som lar varmt vann sirkulere, slik at det varmer opp fjellet og lager det termiske batteriet. 

Kan lagre 15 GWh på 5 x 5 meter

– Et energilager av denne typen krever veldig lite overflateareal. Mesteparten foregår under bakken. På en 5 x 5 meter stor firkant kan man lage et bergvarmelager hvor man kan lagre 10 til 15 GWh, sa Andreassen.

Lageret kan plasseres hvor som helst i fjernvarmenettet. – Vi har plassert det ved en produksjonskilde, fordi det er der vi har høyeste temperatur, men det kan også plasseres nær et fjernvarmerør andre steder i nettet, sa Andreassen.

Det er gjevt å vinne en innovasjonspris. Her overekkes prisen av fjorårsvinner Tore Dugstad fra Eidsiva Bioenergi til Max Meakins, Team Lead Energy, Ruden AS, til venste, og i midten på bildet Arthur Andreassen, produksjonssjef i Kvitebjørn Varme. Foto: Johnny Syversen

Avlaster kraftnettet når det er mest belastet

– Et nøkkelpunkt er at et slik prosjekt avlaster kraftnettet i de timene hvor kraftnettet er mest belastet, fordi vi har et batteri med varme som vi kan velge å bruke når vi vil, sa Andreassen. – Det blir stort sett brukt om vinteren når forbruket av strøm er aller høyest.

Du kan lese hele saken i EnergiRapporten nr. 35/22. Bestill abonnement, her!