- Vi synes dette har gått radig, sa direktør Lars Storslett i Moelven Virke AS da han presenterte fabrikken på et webinar i regi av Norsk Energi i juni. – Nå i første kvartal 2020, kjørte vi fabrikken for fullt.

- Bakgrunnen for å etablere en pelletsfabrikk, var å redusere vår operasjonelle risiko for kjernevirksomheten til Moelven, og samtidig generere merverdi, sa Storslett.

 I Moelvens sagbruk starter de med sagstokken. Av den er det 50 prosent som blir til planker og bord, som man finner i byggevarehandelen og i konstruksjonsløsninger. De resterende 50 prosentene blir flis i en eller annen form. 25 prosent av dette går til celluloseindustrien som råstoff, og de øvrige 25 prosentene til sagflis, kutterflis og tørrflis som til nå stort sett har gått til anvendelse i sponplateproduksjon i Norge.- Dette blir store volumer. Vi forbruker cirka 4,3 millioner m3 sagtømmer i Moelven, og da blir det cirka 800 000 fm3 med disse produktene i løpet av året, sa Storslett.

- På Sokna har vi hatt strategiske utfordringer rundt biprodukter fra sagbruksindustrien, sa Storslett.- De strategiske utfordringene vi har hatt, er blant annet at vi har hatt kostbare transporter av biproduktene, som stort sett har gått på lastebil til eksterne kunder i Sverige, sa Storslett.

- Før vi falt ned på produksjon av hvit trepellets vurderte vi flere muligheter, blant annet produksjon av svart pellets, produksjon av dyrefôr og en biodrivstoffsatsning. Men vi falt ned på produksjon av hvit trepellets, som er et etablert stort marked, og et marked i vekst globalt. Ikke minst er det en kjent teknologi, og dermed var det en akseptabel risiko å gå inn i det, sa Storslett.

Vi så fort at det norske pelletsmarkedet var begrenset, med kun et volum på cirka 70 000 tonn per år. Vår fabrikk alene skal jo produsere cirka 80 000 tonn, sa Storslett. – Vi skjønte tidlig at vi måtte etablere et konsept som var bærekraftig internasjonalt.


Bakgrunnen for å etablere en pelletsfabrikk, var å redusere vår operasjonelle risiko for kjernevirksomheten til Moelven, og samtidig genere merverdi, sier direktør Lars Storslett iMoelven Virke AS. Foto: Moelven

Moelven så da på ulike løsninger for å integrere pelletsfabrikken med eksisterende industri, for å få hovedkostnadskomponentene ned på et nivå som gjorde at de var internasjonalt konkurransedyktige. - Dette endte med at vi, i samarbeid med Norsk Energi, utviklet et konsept for å integrere pelletsproduksjonen i sagbruket gjennom en innovativ tørketeknologi som ikke er tatt i bruk tidligere. Og ikke minst termisk energi som er integrert i sagbruksvirksomheten gjennom en 2 x 12 MW energisentral, som er felles for pelletsfabrikken og sagbruket, sa Storslett.

Norske og svenske skoger gir god pelletskvalitet

Et annet moment var å ta i bruk den råvarebasen som vi har i Moelven. Sagtømmeret som stammer fra bærekraftig skogbruk i Norge og Sverige er helt rent. Dette gjør at vi produserer pellets med en kvalitet som er av det beste i pelletsmarkedet, og dermed gir en god pris, sa Storslett. - Dette er en forutsetning for oss, for å kunne være internasjonalt konkurransedyktig.

For å realisere et industriprosjekt som dette, så er det ikke bare å bestille utstyr for en pelletsfabrikk og en energisentral. - Det er mye som ligger rundt for å få dette til å fungere. Det er ganske store volumer som skal igjennom systemet. Det er en stor logistikkøvelse, ikke minst på råvaresiden. Vi trenger 180 000 fm3 per år med råvarer. For å få til det, trenger vi et tømmerforbruk på 1 million m3 sagtømmer, og det er en betydelig andel av Norges samlede sagtømmeravvirkning, sier Storslett.

Moelven har valgt å samarbeide med en ekstern aktør det gjelder salget av pelletsen. - Vi hadde ikke erfaring med salg av pellets. Derfor valgte vi å inngå et samarbeid med svenske SCA som har erfaring med salg av pellets i det internasjonale markedet, sa Storslett.

 


Bildet viser Moelven Industrier ASAs nye innovative fabrikk for produksjon av hvit trepellets. Foto: Norsk Energi

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 24/2020. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!