- Når det har vært på det kaldeste, har vi kjørt pelletskjelen for fullt, sier driftsansvarlig Jens Vold ved Overhalla barne- og ungdomsskole til Tekniske Nyheter. - Elkjelen brukes stort sett kun når anlegget stoppes for feiing, og det skjer to til tre ganger i året.

- Treffer godt på nødvendig effekt

- Av de anleggene som vi har i drift, så er det kun et anlegg hvor det har vært behov for spissing med backup- kjele i vinter. Grunnen til dette er at man ofte treffer godt på nødvendig effekt når man dimensjonerer anleggene, sier driftsleder Terje Olav Valle i Nord Energi. Selskapet har levert anlegget på Overhalla barne- og ungdomsskole.

Pelletsanlegget på Overhalla barne- og ungdomsskole er plassert i en frittstående energisentral som ligger 10- 12 meter fra skoleveggen. - Dette er et anlegg i tråd med den standarden vi pleier å levere. Containeren ble levert med styreskap, biokjele og elkjele, sier Valle. Sentralen varmer opp både det nye og gamle bygget på skolen, og et svømmebasseng. Anlegget leverer cirka 400 000 kWh per år.

- Driftsmessig har det gått bra

- Vi hadde et flisfyringsanlegg tidligere, på en av våre andre skoler, der vi nå også har montert pelletsfyr. Den var det veldig mye plage med. Anlegget var veldig ømfintlig for hvilket virke det fikk. Det var hovedsakelig fuktig virke som skapte problemer. Vi måtte feie den én gang i uken for at det skulle fungere, sier Vold. - Pelletsfyren feier vi to til tre ganger i året. Vi er veldig godt fornøyd med pelletsanlegget.

- Driftsmessig har det gått veldig bra. I oppstarten var det noen utfordringer med følere, men utover det har det fungert utmerket. Men i oppstarten er det som regel småproblemer med de fleste anlegg, sier Vold. – Nå går det meste av seg selv, jeg er bare innom og sjekker en gang om dagen.

 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 11/2018. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!