– Gi en premie for CO2-dokumentasjon for solceller

– Her kan det offentlige komme inn som en veldig viktig aktør. Innkjøpermakt kombinert med innkjøperkompetanse er slagkraftige verktøy for å bidra til kommersialisering av løsninger som vektlegger bærekraft, sa forskningssjef Erik Marstein fra IFE i et innlegg på webinaret ”Energi til fredagskaffen” den 17. februar. Webinaret ble arrangert av NVE, KS og NK.

– Det er ikke sånn at man skal radbrekke en industri, med krav som ingen kan innfri på kort varsel. Men det vil bli stadig viktigere å dokumentere bærekraft, blant annet gjennom CO₂-dokumentasjon. For å stimulere til at flere tar kostnadene og tiden forbundet med å få på plass slik dokumentasjon kan man for eksempel i en overgangsfase gi en premie til de som kan frembringe slik dokumentasjon, sa Marstein.

– De fleste norske selskapene som produserer materialer til bruk i solcellepaneler, leverer nå en bærekraftsdokumentasjon som fungerer, dette er imidlertid fortsatt ikke standard i bransjen, sa han.

Ligger an til å klare 1 TWh solkraft i Norge fra 2025

Norge har betydeligere lavere solkraftproduksjon enn sine naboland. Frem til 2016 var det mest anlegg på hytter og fritidsboliger og andre steder uten nett, men etter det begynte det å dra seg til, sa Marstein. 

Fra 2021 til 2022 hadde bransjen en vekst på 350 prosent. Det ble installert nesten like stor kapasitet i 2022 som i alle tidligere år til sammen. I 2023 ligger den at til en ny dobling. I prosent av kraftproduksjonen utgjorde solstrøm beskjedne 0,1 prosent i 2021. Etter 2022 har dette økt til 0,2 prosent. 

– Jeg tror vi havner på rundt 0,4 prosent etter 2023. Klarer vi å få til en par doblinger til på få år, noe de faktisk har fått til for eksempel i Sverige, så vil det begynne å skje ting, sa Marstein.

– Sverige ligger cirka fem år foran oss, og der kommer det nå 1 TWh med ny produksjon fra solkraftanlegg hvert år. Holder veksten seg her i Norge, vil vi ha fått på plass vår første TWh rundt 2025, sa Marstein. 

– Holder vi tritt med Sverige, vil vi i løpet av 2026 eller 2027 kunne få til 1 TWh i året. Jeg tror Energikommisjonens ønske om 5-10 TWh fra sol innen 2030 er fullt mulig å få til, sa han.

Passerte vind i effekt i 2022 på verdensbasis

I løpet av 2022 bikket vi 1 TW med effekt fra solceller på verdensbasis. Vi produserte godt over 1 000 TWh rundt omkring i verden. Da ble solkraft plutselig fjerde størst i verden på kapasitet (effekt), sa Marstein. – Da gikk solkraft forbi vind. Da snakker vi om kapasitet (effekt) ikke om energiproduksjon, det vil ta litt lenger tid.

– Ved årsskiftet 23/24 vil sol gå forbi vannkraft, og i løpet av 2027 vil sol bli større enn kull og gass når det gjelder effekt og være størst av alle kilder til elektrisitet målt etter effekt. Det vil si at rundt lunsj rundt om i verden, så vil sol stå for den største delen av strømproduksjonen, sa Marstein.

Han sier at det er en ekstrem rask vekst fra null til 1 000 TW, noe som har skjedd i løpet av kort tid. – Da jeg begynte å jobbe med sol tilbake i 2003, hadde vi 1 GW installert solkraft, nå har vi 1 TW installert. Det er tusen ganger så mye solkraft installert i verden i løpet av de snaut 20 årene jeg har jobbet på feltet, sa han.

En av grunnene til den store økningen er at prisen faller. Det er solbransjens desidert største fordel.   

For hver dobling i kapasitet så synker prisene veldig mye. – Dette gjør at jo mer sol man kjøper, desto billigere blir det å kjøpe solanlegg, og jo mer konkurransedyktig blir sol, noe som gjør at folk igjen vil kjøpe flere solanlegg, og da blir solceller enda mer konkurransedyktig, sa Marstein. – Foreløpig har vi ikke kommet til bunns i noen av kostnadskuttkurvene.

– Kostnadsnedgangen for solceller har ført til at sol er svært konkurransedyktig. Ifølge Energiforsk i Sverige er sol den nest billigste kraftformen å bygge ut i Sverige, bare slått av vindkraft, sa Marstein.

– Skal man bygge billig kraft i dag, så er sol det man går for. Mange steder i verden er det mer sol og mindre vind, og da blir sol billigst, sa Marstein.

I EU er det snakk om å øke solkraftkapasiteten med 600 GW før 2030. - For å få til det ønsker EU å etablere en sterk europeisk produksjonskjede, sa Marstein. – Vi vet at flere norske selskaper jobber hardt for å bli med på det løpet. Her håper jeg at det offentlige ser muligheten!

- Når det gjelder solceller, så er det produsenter i Kina som i dag står for det aller meste. Vi i Norge er svært gode på produksjon av silisiummaterialer til bruk i solceller. I tillegg har vi litt produksjon av skreddersydde solcellepaneler for bygningsintegrasjon, sa Marstein.

– Men, når det kommer til bygge solkraftverk, så er Norge en betydelig nasjon. Vi har flere selskaper som bygger store solparker rundt om i verden. Og antall selskaper som selger og installerer solceller i Norge øker med flere i uka. Det er veldig mange aktører som jobber med sol i Norge nå, sa Marstein.

Les hele saken i EnergiRapporten  10/2023. Du kan bestille abonnement her!