Dette skriver NEK på sine nettsider.

Norges offisielle mål for produksjon av elektrisitet fra sola er 8 TWh innen 2030. I den nye rapportserien om solkraften i Norge tar man opp de essensielle problemstillingene for at solkraft skal få en sterkere rolle i norske energiproduksjon.

– Vi ønsker å stimulere til dialog og samarbeid blant beslutningstakere, energiprodusenter og samfunnet for øvrig, sier Leif T. Aanensen, en av forfatterne bak rapportene.  

Økt behov for energi og solkraftens potensial 

Det grønne skiftet er en villet politikk som har som mål å erstatte fossil energi med fornybar energi. Elektrifisering av samfunnet er en sentral del av denne overgangen, og politiske beslutninger på både nasjonalt og internasjonalt nivå spiller en avgjørende rolle.  

I en tid hvor behovet for bærekraftig energiproduksjon øker, fremhever rapportserien at solenergi kan være en viktig bidragsyter. Selv om vannkraft fortsatt vil dominere Norges energiproduksjon, har solkraft et betydelig potensial for å supplere og diversifisere energimiksen. 

Teknologiske og økonomiske utfordringer 

Rapportserien tar for seg de teknologiske kravene til solenergi, samt de økonomiske og regulatoriske utfordringene som må håndteres. Solkraftproduksjonen varierer betydelig gjennom året, med lav produksjon om vinteren og høyere produksjon om sommeren. Det kreves løsninger for å håndtere sesongvariasjoner og tilpasse produksjonen til etterspørselen. 

Integrering med vannkraft 

En av de unike mulighetene Norge har, er å integrere solkraft med vannkraft. Ved å spare vann i magasinene når solkraftproduksjonen er høy, og øke vannkraftproduksjonen når solinnstrålingen er lav, kan Norge balansere kraftsystemet og sikre en stabil energiforsyning. 

Prognoser og fremtidige scenarier 

Rapportene inneholder også prognoser for solkraftens utvikling frem mot 2050. Disse prognosene gir et kvalifisert anslag på forventet utvikling i energibruk, produksjon og priser, og viser ulike nivåer av usikkerhet. 

Fleksibilitet og energibærere 

For å håndtere økt solkraftproduksjon, kreves det mer fleksibilitet i nettet. Energilagring kan bidra til å lagre overskuddsenergi og sikre bedre utnyttelse av kraft fra solcelleanlegg. Videre må digitale og fleksible løsninger utvikles for å håndtere en mer distribuert kraftproduksjon og økt variasjon i strømflyten.