Dette sier Tore Strandskog, direktør for næringspolitikk i NHO Elektro.
I forslaget til neste års statsbudsjett signaliserer regjeringen at de vil bruke om lag 18,5 milliarder kroner på å subsidiere strømforbruket til folk og bedrifter gjennom norgespris-ordningen og redusert elavgift.
Dette er tiltak som utvilsomt vil lette byrden for mange og bidra positivt til den pågående elektrifiseringen av samfunnet.
Samtidig foreslår regjeringen å redusere overføringen til Klima- og energifondet med om lag 1,9 milliarder kroner, til 7,2 milliarder kroner, og fjerne det tidligere påslaget på nettleien (Enova-avgiften). Dette svekker finansieringsgrunnlaget for Enova og reduserer handlingsrommet for støtte til energieffektivisering og solkraft på bygg.
– Dette står i sterk kontrast til Arbeiderpartiets programfestede mål om 20 TWh skal komme fra energieffektivisering og lokal kraftproduksjon innen 2030, et mål som krever betydelig sterkere satsing enn det budsjettet legger opp til, mener Strandskog.
Budsjettforslaget kommer altså med en betydelig bakside.
- Når prisen på strøm holdes kunstig lav, svekkes den viktigste motivasjonen for å spare, bytte til smarte varmestyringssystemer eller produsere sin egen solkraft, sier Strandskog.
Manglende satsing på varige løsninger
Mens milliardene renner ut til prissubsidier, er satsingen på energitiltak i bygg beskjeden. Regjeringen foreslår å bevilge om lag 900 millioner kroner til dette formålet. Midlene fordeles slik:
- 600millioner kroner øremerkes til energitiltak i husholdninger gjennom Enova.
- 300 millioner kroner går til kommunale bygg via Husbankens tilskuddsordning.
- 14 millioner kroner settes av til økte driftskostnader hos NVE, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Husbanken.
Dette står også i sterk kontrast til de ambisiøse målene Stortinget har satt. Målet om å redusere strømforbruket i bygningsmassen med 10 TWh innen 2030 fremstår som fjernt når budsjettet mangler de nødvendige, målrettede virkemidlene for å nå dit.
Det samme gjelder satsingen på solkraft. Stortinget har vedtatt et mål om 8 TWh solkraft innen 2030, men regjeringens budsjettforslag inneholder ingen konkret handlingsplan med de økonomiske og regulatoriske verktøyene som trengs for å utløse en slik massiv utbygging.
– For å snu denne trenden og sikre at Norge når sine energi- og klimamål, forventer vi at samarbeidspartiene vil fremme tydelige krav når Stortinget skal behandle budsjettet, sier Strandskog.
– Budsjettforhandlingene på Stortinget blir en avgjørende test på om politikerne evner å se forbi kortsiktig priskontroll og heller satse på de varige, grønne løsningene Norge trenger for fremtiden. Valget står mellom å fortsette å subsidiere et høyt forbruk eller å investere i en fremtid med energieffektive bygg og ren, lokal kraftproduksjon, som også bidrar positivt til forsyningssikkerheten, sier Strandskog.