Dette melder NOVAP.

Norges kraftbalanse er helt enkelt forskjellen mellom produksjon og forbruk av kraft i løpet av et år. Siden norsk kraftproduksjon er væravhengig, kan produksjonen variere mye fra år til år, sa Adrian Mekki fra Thema Consulting på Varmepumpekonferansen 8. mars. Og kraftbalanse handler om pris, noe Energikommisjonen har kommentert: Jo lavere kraftoverskudd, desto høyere priser.

Mange forventer kraftunderskudd

– Veldig mange forventer at kraftbalansen skal falle framover, fastslår Mekki. Blant andre forventer Statnett og NVE betydelige kraftunderskudd fram mot 2030. Ifølge Mekki handler dette særlig om: 

  • Elektrifisering av sektorer som i dag bruker fossil energi. (Transport, olje- og gassindustri, prosessindustri)
  • Ambisjoner om ny, grønn industri (hydrogen, grønn ammoniakk, datasentre og gigantiske batterifabrikker). 

– Samlet sett gir dette økt etterspørsel etter kraft, sier Mekki. 

Vil snu forventet underskudd til overskudd

På oppdrag fra Varmepumpeforeningen, Nelfo og NBBL har THEMA analysert hva et konkret mål om energieffektivisering innen 2030 vil bety. Mer presist et mål om 14 TWh sammenlignet med energibruk i 2021. 

– Circa 79 % av energibruken i bygninger er strøm, så det kan oversettes til at vi skal kutte 11 TWh i norske bygg til 2030, sier Mekki. 

Hvis dette målet om 11 TWh energieffektivisering realiseres innen 2030, vil det snu forventet kraftunderskudd til overskudd. Det gjelder både framskrivninger fra Statnett og fra DNV. 

– Setter vi et sånt mål og klarere å realisere det, vil det kunne bidra til å snu kraftbalansen og ha en positiv påvirkning på norske priser og forsyningssikkerhet, fastslår Mekki. 

Energikommisjonen tror potensialet er enda større

Hvor ambisiøst er et mål 14 TWh energieffektivisering innen 2030?
– Energikommisjonen går faktisk enda lengre; de peker på et energisparepotensial på 15 til 20 TWh. Alle ser at behovet for energieffektivisering er større enn noen gang, konkluderer Mekki. 

På tide at regjeringen følger opp

Rådgiver Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening sier at flere i regjeringen har pekt på mer kraft, mer nett og mer enøk er de langsiktige løsningene i energi- og klimapolitikken. 

– Det har vi hørt både statsminister Jonas Gahr Støre og andre statsråder si den siste tiden. Nå forventer vi at dette følges opp med konkrete politiske vedtak og bevilgninger til enøk i revidert budsjett i mai, og i statsbudsjettet i oktober, sier Baardsen.