Dette sa Erik Stensrud Marstein fra IFE i et foredrag på Solenergidagen den 6. september.

- I Norge får vi veldig mye sol mot veggene. Sola står veldig lavt. 80 prosent av solenergien som vi får på taket, kan vi få på fasaden. Norge er ekstremt godt egnet for BIPV, sa Marstein.

- Lav sol, forventede byggestandarder og en høy grad av elektrifisering i utgangspunktet gjør at bygningsintegrerte solceller (BIPV) er spesielt relevant for Norge, sa han.
 
- BIPV er egentlig genialt. Vi legger tak én gang, og det produserer strøm. Vi bygger et rekkverk én gang, og det produserer strøm. Vi sparer installasjonskostnader, vi sparer materialforbruk og får lavere miljøfotavtrykk, sa Marstein.
 
- BIPV er ikke noe nytt. Det første huset med bygningsintegrerte solceller kom i Tyskland på slutten av 1970-tallet. Til tross for alderen er dette er fortsatt en bransje som prøver å finne seg selv. Det eksisterer, og har eksistert, mange løsninger, sa Marstein.
 
- Mange av selskapene har forsvunnet. Kanskje et selskap lagde en veldig kul takstein som ble brukt på noen få hus. Så var det ingen som kjøpte mer, og selskapet forsvant, sa Marstein. 
 
- Flere arkitekter har begynt å elske solceller, spesielt konkurransearkitekter. BIPV representerer en spennende mulighet for å integrere energiproduksjon i bygg på en tiltalende og relevant måte. De tegner kule bygg, og dermed vinner de konkurranser, sier Marstein. - Men så begynner de å regne på hva dette koster. Da dør mange av BIPV-prosjektene.
 
- Det er imidlertid ikke en nødvendighet at prosjektene blir dyrere enn planlagt. Mange gode eksempler har vist at BIPV-prosjekter definitivt kan leveres på både pris og tid, sier Marstein.
 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 27/2018. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!