– Fem års payback på bygningsintegrerte solceller

Dette kom frem i et webinar arrangert av Solenergi FUSen den 21. september.

– Med en levetid for solcellene på 30 år, så kommer vi ned i en strømkostnad på 52 øre/kWh, sa Tor Christian Tuv i Solenergi FUSen.

– Når det gjelder BIPV er det snakk om en marginal kostnad. En glassfasade har allerede en kostnad på 5 til 10 000 kroner per m² før solceller skal integreres, sa Tuv.

Tilleggskostnaden på en glassfasade vil variere mellom 750 og 2 000 kroner per m², ifølge Tuv. Tilleggskostnaden består av solceller, integrasjon i glasset, elektro, prosjektering og montering.

– Det at vi er nede i en payback på fem år, også på avanserte fasader, burde gjøre dette interessant for mange, sa Tuv. – Når paybacken er så lav, er det mindre viktig hva strømprisen blir etter de fem årene, fordi fasaden allerede har nedbetalt seg selv.

Det er mange valg man må ta når man går til anskaffelse av bygningsintegrerte solceller. – Man må bestemme seg for dimensjoner på panel, farge, glasstype osv. Det er mange muligheter. Noen valg er enkle, mens andre tar lenger tid, sa Ana Cristina Chagas i Solenergi FUSen. 

– Man må være bevisst på at et slikt prosjekt ikke går raskt. En industrifasade kan bygges raskt, men en bygningsintegrert fasade trenger man mer tid på, sa Chagas. – Det kan ta 12-18 måneder fra planleggingen begynner til solcellene er montert på fasaden.      

– Det er viktig å huske på at valgene man tar har konsekvenser for effekten på solcellene, sa Chagas. – Glasstype, farge og om ”ribbons” er malt eller ikke, har konsekvenser for energiproduksjonen.    

Når man legger glass over solcellen, så kan man velge mellom matt og klart glass. – Da blir det tap av effekt. Velger man matt glass, er det et tap på cirka 9 prosent, med klart glass er tapet seks til syv prosent, sa Chagas.

Røde paneler kan redusere effekten med 35 prosent

Hvis man ikke velger farge, så får man svarte paneler. Da er det ikke tap av effekt. – Men, ønsker man hvit farge er det cirka 25 prosent tap. Rødfargen gir størst tap i effekt. Da snakker vi om et tap på opp mot 35 prosent, sa Chargas.

Maler man ”ribbons” svarte, er det også et tap på 5 til 10 prosent. Ribbons er sølvstripene man ser i solcellepaneler. Det er mulig å skjule dem, ved å male dem svarte.

– Effekten på solceller har økt mye de siste ti årene. De valgene man tar, kan gjøre at man ender opp med den effekten man hadde for ti år siden, sa Tuv. – Men, det er mye energi igjen, selv med valg som gjør at energiproduksjonen blir mindre.

Også fasader mot nord er aktuelle

Tidligere var det fasader vendt mot sør som var mest aktuelle for solceller. Det har også vært en del prosjekter på fasader vendt mot sør-øst og sør-vest. – Nå er vi i gang med de første prosjektene som fyller ut nordfasaden, sa Tuv. – Det skal bli veldig interessant å følge disse prosjektene.

Forskjellige energiprofiler på tak og fasade

Energiprofilene på solceller plassert på tak og på fasade er forskjellige. 

– Som sommeren produserer solceller på taket mest, mens om vinteren er det solcellene på fasaden som gir størst produksjon, sa Chagas. – Da er det viktig å tenke på at om vinteren så er strømproduksjonen mer verdt på grunn av høyere strømpris.