Høyskolen har oppnådd svært store energibesparelser og løsningene som er valgt, vil ha stor overføringsverdi for mange yrkesbygg i Norge, melder Norsk Varmepumpeforening (Novap) i en pressemelding. Prisen ble tildelt på varmepumpekonferansen 8. mars.

Det var Kjartan Urdal, som er avdelingsleder for VVS-avdelingen ved Swecos Bergenskontor, som mottok prisen sammen med Ulf Åge Olseth fra Statsbygg. 

-Dette prosjektet har vi jobbet med over veldig lang tid, det er nesten ti år siden vi begynte å tenke på disse løsningene. Det er klart det er gøy å få en pris for noe vi har jobbet med så lenge, sier Urdal til sweco.no.

Tydelige resultater

Når et vanlig kjøleanlegg er i drift, dumpes det mye varme ut av bygget. Tanken bak designet av de termiske energianleggene på Høgskolen i Bergen var å holde på den energien som blir sendt inn i bygget. Løsningen innebærer varme- og kuldelagring i tanker under bakken, og en varmepumpe som har jevn drift hele året. Resultatet er et langt lavere effektuttak enn for vanlige anlegg og store energibesparelser.

Et spesielt trekk ved dette prosjektet er, ifølge Urdal, at man allerede har fått dokumentert at det virkelig fungerer slik det har blitt beregnet og designet. 

- På høgskolen startet vi oppfølgingen fra dag én. Vi har fått lov av Statsbygg til å tune og innstille, og dermed ser vi så gode og tydelige resultater allerede etter ett år. Det er selvsagt veldig gøy, og vi kommer til å ta med oss grunnkonseptene inn i fremtidige prosjekter, sier han til sweco.no.

Høgskolen i Bergen flyttet i 2014 til NSBs gamle verkstedhaller på Kronstad. Varmeanlegget består av tre varmepumper med de naturlige kjølemediene ammoniakk (NH3) og CO2, og en brønnpark med 81 borehull på 220 meters dybde. Temperaturen i grunnen er stabil gjennom hele året, og har en naturlig temperatur på om lag 8-9 grader. Ideen med å bruke et varmelager i grunnen er å ta vare på varmen om sommeren, og bruke den om vinteren når det er et varmebehov, skriver Novap.

Under bakken ligger verdens største kuldelagringstanker for oppbevaring av kulde. Her er fire store tanker på til sammen 250 kubikkmeter som er fylt med 472 000 kjøleelementer som fryser ved +10 grader. I tillegg er det benyttet adiabatisk kjøling i ventilasjonen.

Fokus på effektproblematikken blir stadig viktigere i framtidens kraftnett, ifølge Novap. Strømnettet blir dimensjonert etter dagene med det høyeste effektuttaket. Ved økte laster på nettet i form av for eksempel elbiler, vil dette medføre at kapasiteten til nettet vil være under sterkt press i høylastperioder.

Fra utdelingen av ”Varmepumpeprisen 2016”. Fra venstre: Kjartan Urdal, Sweco Norge AS og Ulf Åge Olseth, Statsbygg. Foto: Novap

Løsningen til Høgskolen i Bergen baserer seg på at varmepumpen har jevn drift hele året. Om natten lagres derfor kulden i kuldelagringstanker. Dette gjør at man ikke behøver å dimensjonere varmepumpene etter effektbehovet i topplastperiodene. Dette medfører at dette anlegget har et lavere effektuttak enn konvensjonelle anlegg.
Innregulering og energioppfølging er viktig for at oppvarming og kjølesystemer skal fungere optimalt i samspill med andre tekniske systemer.

COP på cirka 6 og 5

I første hele driftsår kan det vises til målt levert energi på cirka 116 kWh/m2 per år. Dette er særdeles bra, mener Novap, når man vet at høyskolen har svært lang driftstid, høy utstyrsbruk og store ventilasjonsluftmengder. I tillegg er store deler av bygningsmassen eldre verneverdige toghaller. Årlig COP for kjølemaskiner og varmepumpe ligger på henholdsvis rundt 6 og 5.


Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 9/2016. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!