Dette sa Randi Kalskin Ramstad fra Asplan Viak og NTNU under GeoTermosfestivalen i mai. 

– Elektrisiteten i frivarmeperioden ble kun brukt til drift av sirkulasjonspumpen, sa Ramstad.

COP på 5,9 i varmepumpedriftsperioden

Fra 4. januar til 13. februar ble varmepumpen i anlegget brukt til å heve temperaturen på varmen fra GeoTermosen ut på banene. Da var det en gjennomsnittlig COP på 5,9.

– Hvis vi regner dette om til prosent, betyr det at 83 prosent av varmen kom fra GeoTermosen og de resterende 17 prosent ble levert fra strømnettet, sa Ramstad.

GeoTermosen i Sofiemyr idrettspark er på 40 x 40 meter. Den består av 60 brønner à 100 meters dybde og 160 000 m³ stein. Volumet tilsvarer 800 000 vanlige 200-liters varmtvannstanker.

I GeoTermosen på Fjell skole i Drammen lades brønnene opp med uteluft. I Sofiemyr idrettspark lades brønnene opp med undervarmesløyfer i banedekket, som brukes som en gigantisk solfanger om sommeren. Solfangerarealet er på cirka 12 000 kvadratmeter.

I GeoTermosen leverer brønnene cirka 100 watt per meter, noe som er 3–4 ganger så mye som en vanlig brønnpark.

Oppbyggingen av banedekket er veldig viktig for å fange opp mest mulig av energien fra sola. Det er en løsning hvor det er en pad under banedekket som fungerer som en pute der rørsløyfene er integrert.

Kilde: Kolbotn IL/Asplan Viak

Lagret 830 000 kWh i GeoTermosen før sesongen 2024/2025

Om våren er det en frivarmeperiode der varmen fra banene går rett ned i GeoTermosen. Resten av sommeren blir temperaturen fra banene hevet med en varmepumpe før den sendes ned i GeoTermosen.

Ved starten av driftssesongen i oktober 2024 var temperaturen i GeoTermosen på cirka 23 grader. Ved slutten av driftssesongen i februar 2025 hadde temperaturen sunket til cirka 3 grader.

– Når GeoTermosen er ladet opp i flere år og ordentlig innkjørt, regner vi med å komme opp i en temperatur på 30 grader i GeoTermosen før starten på driftssesongen, sa Ramstad.

Før varmesesongen 2023/2024 ble det lagret cirka 700 000 kWh i GeoTermosen.

– Dette er 53 prosent av potensialet, som er på cirka 1,3 GWh, sa hun. 

Før varmesesongen 2024/2025 ble det lagret cirka 830 000 kWh i GeoTermosen.

– Tallene for både 2023/2024-sesongen og 2024/2025-sesongen er lading via varmepumpeanlegget, sa Ramstad.

– I tillegg er det en del lading med frilading, altså at varmen går rett fra banene og ned i GeoTermosen. Disse tallene er ikke med i ladetallene fordi de ikke er kvalitetssikret, sa hun.

Temperaturen i GeoTermosen. Kilde: Kolbotn IL/Asplan Viak

Leverte cirka 600 000 kWh i vintersesongen 2024/2025

Fra november 2023 til februar 2024 ble det levert cirka 433 000 kWh fra GeoTermosen ut på banen.

– Da ble det levert til én bane. Bane to ble koblet på sommeren 2024, sa Ramstad.

I varmesesongen 2024/2025 ble det levert cirka 600 000 kWh ut på banene.

Målet er å gå gjennom hele vinterperioden uten bruk av varmepumpe

Et anlegg som dette krever flere sesonger for å få effekt og kapasitet til å kunne levere tilstrekkelig med varme gjennom hele vinteren med ulike værskifter og kuldeperioder. 

Målet til Kolbotn Idrettslag er å gå gjennom hele vinterperioden uten bruk av varmepumpe. 

I kuldeperioder har de erfart at temperaturen i brønnene faller relativt raskt. Samtidig har de erfart at brønnparken tar seg raskt inn igjen når det kommer kortere perioder med plussgrader.

Det er også jobbet med optimalisering av anlegget. Det er blant annet jobbet med nattsenking av temperatur.

Banene er i bruk fra klokken tre på ettermiddagen til klokken elleve om kvelden.

Når klokka blir ni på kvelden, senkes temperaturen med halvannen grad.

Så blir temperaturen hevet igjen, slik at det blir gode forhold til klokka tre ettermiddagen etter. Dette har gitt store energibesparelser.

Kilde: Kolbotn IL/Asplan Viak

God driftsøkonomi

– Hvis vi sammenligner driftsøkonomien med andre oppvarmede baner med ulike energikilder, mener jeg vi skal være svært konkurransedyktige, sa Jan Thomas Birkeland, daglig leder i Kolbotn Idrettslag.             

– Men vi jobber videre med tiltak for å optimalisere økonomien i anlegget, la han til.

Lave CO₂-utslipp

– Det er åpenbart at en GeoTermos-løsning har store fordeler når det gjelder CO₂-kutt, både sammenlignet med propan og elkjeler, sa Birkeland. 

– GeoTermosen har et utslipp på 5,5 tonn per år når vi tar utgangspunkt i en varmeleveranse på 670 000 kWh per år. Hvis vi hadde varmet opp banen kun med elkjele, ville CO₂-utslippet vært på 13 tonn per år (19 gram/kWh), og med propan ville utslippet vært på hele 157 tonn CO₂ (235 gram/kWh), sa Birkeland.

– Det er propanenergisentralene som er viktige for fotballen og NFF å få fjernet, sa han.