- En lettelse på 300 kroner for en gjennomsnittshusholdning betyr lite for dem som sliter mest med strømregningen. Isteden burde regjeringen droppe forslaget og heller bruke milliarden elavgiftskuttet utgjør til målrettede tiltak for dem som virkelig trenger det, sier daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme.
Han peker på at bostøtteordningen, som regjeringen øker med 70 millioner, kunne blitt styrket ytterligere og at terskelen for å få støtte kan gjøres lavere.
- Det er også mulig å se for seg andre, kortvarige støtteordninger. Det gir derimot ingen mening å dele ut 300 kroner til husholdninger som ikke har behov for det, sier Tomren-Berg.
Elavgiften i Norge utgjør i dag 16,69 øre per kilowattime, noe som er betydelig lavere enn tilsvarende avgifter i våre naboland. I forslaget til statsbudsjett for 2022 reduseres avgiften til 15,41 øre. Hvis momsen tas med, tilsvarer dette en samlet reduksjon på 1,6 øre. For en strømkunde med et forbruk på 20.000 kilowattimer i året, betyr endringen en årlig reduksjon på 320 kroner.
Selv om el-avgiften er fiskal, har den en viktig betydning i energisystemet. I høst har vi opplevd historisk høye strømpriser, men det er bare et år siden Norge opplevde negative priser i spotmarkedet for første gang. I et svingende markedet er elavgiften en viktig konstant for å sikre lønnsomhet i investeringer i ENØK-tiltak, som på sikt hjelper folk med å redusere sine strømregninger, sier Tomren-Berg
Tomren-Berg påpeker at ENØK-tiltak som reduserer bruk av elektrisitet til oppvarming vinterstid, som etterisolering og bruk av fjernvarme, grunnvarmepumper eller bioenergi, også har stor verdi for elektrifiseringen av Norge.
- I et land hvor folk flest er vant til å fyre med strøm, er det «den kaldeste dagen, det kaldeste året» som kraftnettet dimensjoneres for. Det betyr at alle tiltak som kan ta ned effektbehovet vinterstid, vil rydde plass i det eksisterende nettet og bidra til en billigere elektrifisering, sier Tomren-Berg.
