- Vi har utført målinger som viser at bergartene i Løvstakken-massivet har en spesiell evne til å generere varme. Vi har også studert sprekker i bergflater, tunneler og veiskjæringer og funnet ut at disse har potensial for å lede vann som er varmet opp i dypet. Ved å bruke naturlige sprekkesystemer kan vi pumpe kaldt vann ned og få gratis oppvarmet vann tilbake, sier førsteamanuensis Atle Rotevatn ved UiB til uib.no.
Sammen med seniorforsker Eivind Bastesen ved Uni Research driver han et pilotprosjekt som finansieres av energiselskapet BKK og Universitetet i Bergen.
Varmen fra jordas indre kan for eksempel utnyttes som kilde for fjernvarme eller til å produsere strøm. Forskerne vil nå finne ut mer om hvordan sprekkene i fjellet kan lede varme. Men det har sine begrensninger å jobbe i overflaten. Tidligere er det boret en brønn til cirka 500 meters dyp i Fyllingsdalen, men Rotevatn og Bastesen vil dypere.
- Vi ønsker oss en tre kilometer dyp borebrønn. Drømmen er å få næringslivet med på et spleiselag som kan bidra til å skape en ny, miljøvennlig energikilde for byen, sier Bastesen til uib.no.
Forskerne ønsker også å se nærmere på tilsvarende bergarter andre steder på Vestlandet, for eksempel på Sotra, i Øygarden og på Korsneset i Bergen.
Kirsti Midttømme leder Norwegian Center for Geothermal Energy Research, et nasjonalt senter for forskning og teknologiutvikling innenfor geotermisk energi.
- Etter det jeg kjenner til er UiB-prosjektet det første her i landet som har sett spesifikt på hvordan det naturlige sprekkesystemet i berggrunnen kan utnyttes. Det gir viktig kunnskap om dype geotermiske systemer, men kommer også til nytte når en skal etablere grunne energibrønner, som vi har mange av i Bergen allerede, sier hun til UiB.no.
