GeoTermos er et termisk batteri i fjellgrunnen, som ble installert på området Fjell i Drammen kommune i 2020. Det lagrer varme i fjellgrunnen om sommeren, og leverer dette til bygninger direkte om vinteren, uten bruk av varmepumpe, melder Bygg Reis Deg.
Systemet er en del av forskningsprosjektet RockStore som har stor deltagelse fra mange forsknings- og universitetsmiljøer (NORCE, NTNU, SINTEF, KTH, NMBU), samt partnere som NVE og Enova, og ellers har flere representanter fra byggeiere og industrien.
Arealeffektiv løsning for tett befolkede områder
GeoTermosen er bygd i forbindelse med en ny skole- og flerbrukshall på Fjell i Drammen, og den er bygd i fjell. Den består av 100 brønner med en dybde på 50 meter. Brønnene er organiserte i en sirkel med en diameter på 40 meter. - Vi har boret hull i sirkler. Det er ikke så vanskelig. Vi har boret mange energibrønner fra før. Det må bare bores tettere, sa Geir Andersen i Drammen Eiendom KF, ifølge EnergiRapporten, da han orienterte om prosjektet på Solenergidagen i 2018. - Det er veldig viktig å optimalisere og minimalisere energitapet. Man må isolere godt på toppen.
- GeoTermos har vist seg å være en meget bærekraftig løsning for byggherren. Det vil kunne være en smart løsning for aktører som i det grønne skiftet ønsker a? tilby gode bærekraftige energileveranser, sier Geir Andersen i Drammen Eiendom KF. Her avbildet da han orienterte om GeoTermosen på Solenergidagen i 2018. Foto: Tekniske Nyheter
1 000 m2 med solceller skal drive en CO2-varmepumpe
- GeoTermosen skal fores med energi fra en CO2-varmepumpe. Varmepumpen skal drives med strøm fra 1 000 m2 med solceller, og henter energi fra luften. Vanskeligere enn det, er det ikke, sa Andersen.
GeoTermosen skal levere energi direkte til et lavtemperatursystem. Varmen henter vi fra midten av GeoTermosen, og kjøling henter vi fra ytterkanten, sa Andersen.
De 1 000 kvadratmeterne med solceller er beregnet å produsere 135 000 kWh. - Det er beregnet en COP på 3,7. Dermed vil vi putte 500 000 kWh ned i GeoTermosen, sa Andersen. I tillegg vil det tilføres energi fra solfangere, energi fra tørrkjølere og energi fra kjøling av bygg.
Skisse av GeoTermosen. Bildet er fra SD-anlegget. Foto: Drammen Eiendom KF
Men vi kommer selvfølgelig til å tape noe energi. Byggets energibehov er på rundt 350 000 kWh, og det skal vi prøve å levere direkte fra GeoTermosen hele vinteren, sa Andersen. Det er om våren, og tidlig på sommeren, at det er aktuelt å hente energi til GeoTermosen fra tørrkjøleren. Det vil også hentes energi fra bygget (kjøling). - Hvis det er 15 grader i luften, kan vi la energi gå direkte fra tørrkjøleren og ned i det ytre sjiktet i termosen. Fordi da kan vi blokkere de 7 til 8 gradene som er i fjellet rundt. Et av clouene i prosjektet er å få ned varmetapet, sa Andersen.
- Ytterst i sløyfa har vi blokkeringsringer, for å blokkere varmetapet. Dette er noe vi har erfaring med fra anlegget på Marienlyst. Der har det vært usedvanlig vellykket, sa Andersen.
Også varme fra solfangere
Det er montert 125 m2 med solfangere. - Vi har gode erfaringer med solfangere fra Frydenberg skole. Midt på sommeren vil vi kjøre varme fra dem til GeoTermosen, sa Andersen. Alt som blir produsert i juli, vil gå rett i termosen.
- Hvis vi skulle trenge noe mer energi, så kan det være at vi drar ut og kjøper litt. Vi har hatt tilfeller hvor spotprisen på strøm har vært nede i 3 øre/kWh. Vi kan produsere om natta, og da blir det rimelig, sa Andersen.
Solfangere og solceller drar opp kostnadene i prosjektet. Det er også mer avanserte tekniske løsninger enn vanlig. Det er mer instrumentering og automatisering. - GeoTermosen må også lades opp før den kan begynne å levere energi, sa Andersen. - Men, Drammen Eiendom har også spart penger i prosjektet i forhold til en ordinær brønnpark. Det er vesentlig færre løpemeter; det er kortere avstander mellom borehullene og mindre grøfter og mindre installasjon.
- Denne løsningen gjør at vi får mye lengre driftstid på varmepumpen, og derfor kan vi gå fra to til en varmepumpe, og vi sparer dermed betydelige kostnader, sier Andersen. - På sikt så tror jeg ikke GeoTermosen blir noe dyrere enn en ordinær brønnpark.
- Drammenspolitikerne, som ønsker å fremme bærekraftige løsninger, bevilget 6 millioner til solcelleinstallasjoner i 2018 og 2019. Dette prosjektet har brukt en del av dette beløpet, sier Andersen. - Vi har også fått 4 millioner kroner i Enova-støtte, blant annet på grunn av fokusen på effektbegrensninger. Disse midlene har vært avgjørende for å få utviklet denne innovative løsningen.
Konseptet benytter kun overskuddsvarme fra egenprodusert energi. Dette betyr at løsningen kan benyttes lokalt, overalt. - Det er en arealeffektiv løsning som bør kunne være spesielt aktuell for mange utbyggingsprosjekter i trange bystrøk, boligfelt og tettsteder, sier Andersen.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 27/2021. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
