Fra 214 kWh til 137 kWh per m2 på seks år

Temperaturkorrigert energibruk i Statens hus var 60 prosent høyere da Entra overtok bygget i 2010, enn det er i dag. Ved årsskiftet 2016/17 utgjorde dette en reduksjon på hele 1,95 GWh per år siden overtakelsen, melder Trondheim kommune.

- Det gode resultatet kommer blant annet av den nye toppstyringen, og at vi har vært mye tettere på, sier teknisk sjef Leif Solstad i Entra Trondheim til Tekniske Nyheter.

- Det har også blitt bedre styring og bedre bruk av de verktøyene som vi har hatt, og de nye vi har fått, sier Solstad. - Vi har også fått installert mange nye målere som gjør at det er lettere å oppdage energityvene.

- Budskapet er at det ikke er noe hokus-pokus, det er bare å være tett på og bruke den nye teknologien som blir installert, sier Solstad.

Håper på 120-tallet

Når de får tunet inn det nye isvannsanlegget, så forventer de å dra ned energiforbruket enda mer. - Håpet er at vi skal komme under 130 kWh per m2, sier Solstad.

Solstad mener det er viktig det er en god kultur i organisasjonen, en forståelse for energisparing fra driftspersonell til toppsjefen. At det er en forståelse for at man kan gjøre tiltak som koster penger på kort sikt, men som sparer energi og kostnader på lengre sikt.

Energioppfølgingsmøter

- I perioder har vi ukentlige energioppfølgingsmøter for hele teamet i Trondheim. Der går vi gjennom samtlige bygg, ser på logger og diskuterer energiresultater, sier Solstad. - Vi følger med på værprognoser. En ting er temperatur, vi er også opptatt av hva som er forventet av sol, og ikke minst vind, da en del av byggene våre er vindutsatte.

Utviklingen i energiforbruk fra 2010 til 28. februar 2017 ved Statens hus i Trondheim. Kilde: Entra

- Vi prøver å være i forkant både når det gjelder oppvarming og kjøling av bygg, sier Solstad. - Det er “mange bekker små” som gjør det gode resultatet, og vi er ikke ferdige ennå.

Juryen har lagt vekt på at vinneren representerer en svært betydelig målgruppe for energisparing. En kan nemlig anta at så mye som 80 prosent av dagens bygninger fremdeles vil være i bruk i 2050. Skal vi lykkes med å endre Trondheim til et lavutslippssamfunn, må vi gjøre tiltak i mange eksisterende bygg.

- Med tildelingen av energispareprisen ønsker vi å bidra til at Entras fremragende resultater og metoder skal bli mer kjent. I Statens hus er det en lett forståelig og direkte sammenheng mellom investeringer i tiltak, og besparelser i energi og kostnader. Vi håper at Entra kan inspirere andre eiere av kontorbygg til å energieffektivisere, sier juryen i sin begrunnelse.

Entra tok over Statens hus i 2010. Bygget hadde allerede da ord på seg for å bruke lite energi. -  Det er derfor spesielt imponerende at reduksjonen i energiforbruk har vært så stor, og at Entra faktisk arbeider med tiltak som skal gi ytterligere besparelser, sier juryen. 

Entra har gjennomført en helhetlig energisparing som omfatter både tekniske forbedringer, nye styringssystemer og ikke minst personell. Til sammen gir dette en optimal og behovsstyrt drift.

Historikk og økonomi for energitiltakene

Energitiltakene har blitt gjennomført over flere år. Imidlertid ble det iverksatt en intensivering av opprinnelig planlagte tiltak på tampen av 2013, og arbeidet med effektiviseringen er stadig pågående. Tiltak 2, 3, 4 og 5 (se egen faktarute nederst i saken) har utgjort en kostnad på cirka. 2,3 millioner kroner eks. mva., hvorav 375 000 var Enova-midler. Tiltak 6 og 7, er nylig iverksatt og forventes å utgjøre en kostnad på 2,05 millioner kroner eks. mva. Tiltak 8, har inngått som en del av vedlikeholdet og kan hittil anslås til en kostnad på 3-400 000 kroner.

Entra ønsker at det skal lønne seg å velge miljøriktige lokaler. Med grønne fordelsavtaler samarbeider leietakere og Entra for å finne miljøfornuftige løsninger til gevinst både for leietaker og miljøet.

Statens hus i Trondheim er en kompleks eiendom. Mange leieforhold og bruken, gir til tider utfordringer med og både drifte bygget og å få forståelse for at de tiltak Entra gjennomfører er til felles beste. Sistnevnte er løst ved at det er inngått grønne fordelsavtaler med leietakerne, noe som også har vært en suksess i andre Entrabygg.

- En grønn fordelsavtale begynner med at vi utreder et potensial for en besparelse i forståelse med en leietaker. Vi tar investeringen og finansieringen, sier Solstad. – Leietakerne nedbetaler dette i form av en høyere felleskostnad. Men den nedbetalingen vil være mindre enn det de sparer årlig. Dermed vil leietakerne ikke få høyere felleskostnad, enn de gjorde tidligere, og når hele investeringen er nedbetalt tilfaller reduksjonen i energikostnadene leietaker fullt og helt.

- Vi får et mer moderne bygg og bedre anlegg som er lettere å drifte, og blir mer konkurransedyktige i utleiemarkedet. Leietakerne får lavere felleskostnader og et miljøriktig bygg, sier Solstad. – Dette er en god løsning for alle parter.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 14/2017. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!