Markedskonsulent i Gjensidige, Ingrid Borge Karterud, forteller at de generelt ser en økning i frostskader i drifts- og næringsbygg, spesielt etter perioder med sprengkulde.

– Typiske skader er frosne rør som tiner og forårsaker lekkasjer i bygg, både i private og kommunale, sier hun ifølge en pressemelding fra GK.

Selv med en solid forsikring kan egenandeler og driftsstans etter en frostskade være utfordrende å håndtere. Karterud oppfordrer byggeiere og driftere til å beskytte eiendommen godt for å unngå unødvendige skader.

Markedskonsulent i Gjensidige, Ingrid Borge Karterud. Foto: GK
Markedskonsulent i Gjensidige, Ingrid Borge Karterud. Foto: GK

– En generell regel bør være å holde temperaturen i rom med rørføringer på over ti grader. Kartlegg derfor rørføringer før du justerer temperaturen i bygget.

I tillegg oppfordrer hun alle byggeiere til å forebygge skader gjennom å:  

  • Sjekke at rør med frostbeskyttelsestiltak, som varmekabler, ekstra isolasjon og frostvæsker, er i god stand.
  • Gjennomføre og kontrollere rutiner for tømming av rørledninger, spesielt utendørs installasjoner, før vinterhalvåret.
  • Gjennomføre inspeksjon av luker og vinduer som kan forårsake kaldt trekk i rom med vanninstallasjoner – gjør nødvendige grep for ekstra frostbeskyttelse.

Hvis uhellet først er ute

Dersom rørene allerede har fryst råder hun byggeiere og driftere til å holde oppsyn med røret for å forhindre vannskader, samt å unngå å bruke varmekilder til tining, da dette kan resultere i brann.

– Husk at reparasjon av utvendige rør krever kompetanse og utstyr. Ta derfor kontakt med kompetente fagfolk ved behov, sier Karterud.

Ved akutt vannskade anbefaler markedskonsulenten å stenge vann og ta sikringen i de etasjene som er påvirket.

– I tillegg bør du flytte løse gjenstander og tørke opp vann der det er mulig. Husk å kontakte forsikringsselskapet for å melde skade.

Fagdirektør i GK og professor ll ved OsloMet, Mads Mysen. Foto: GK
Fagdirektør i GK og professor ll ved OsloMet, Mads Mysen. Foto: GK

Frost i ventilasjonsbatterier kan føre til store vannskader

I tillegg til frosne rør kan frost i ventilasjonsbatterier føre til store ødeleggelser i form av ødelagte tekniske komponenter og vannskader i teknisk rom og bygget for øvrig. Fagdirektør i GK og professor ll ved OsloMet, Mads Mysen, forklarer nærmere:

– Hvis væsken i batteriet fryser til is, vil utvidelsen gjøre at rørene i varmebatteriene sprenger og batteriene blir ødelagt. Når det blir mildvær og væsken tiner kan det resultere i vannskader. Vi har sett skrekktilfeller hvor vannet fra batteriene pumpes ut og skaper store vannskader i hele bygget og ødelegger teknisk anlegg.

Dersom ventilasjonsanlegget streiker, kan det også få andre følgeskader som dårlig inneklima i bygget.

– Uten tilluft blir det dårlig inneluft med høye CO2- nivåer og feil innetemperatur i rommene. Dette kan i verstefall gjøre det umulig å bruke bygget som arbeidsplass, advarer Mysen.

Ventilasjonstekniker i GK Ole Gunnar Enger. Foto: GK

Ta fysisk sjekk i teknisk rom

Ventilasjonstekniker i GK, Ole Gunnar Enger, forteller at han kjenner til hele fem bygg som fikk sine ventilasjonsbatterier ødelagt da sibirkulden inntraff Sør-Norge i begynnelsen av januar.

Når det nå kommer en ny periode med sprengkulde, anbefaler han driftere å ikke lene seg blindt på informasjonen de får via SD-bilde og overvåkningsplattformer.

– Når det er såpass avvikende temperaturer, bør du som drifter ha som tommelfingerregel at du tar deg en tur i teknisk rom minst én gang om dagen for å sjekke fysisk at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal, sier Enger.

Mysen sier seg enig og har samlet fem gode råd til driftere for å unngå frostskader på ventilasjonsbatterier.

Fem tips for å unngå frostskader på ventilasjonsbatterier:

  1. Sjekk at inntaks- og avkastspjeld tetter helt når ventilasjonsanlegget er slått av. Små utettheter gir en utilsiktet luftstrøm som kan medføre frostskadde batterier, samt at dette fører til unødig energibruk. Dette kan du sjekke manuelt ved å åpne luken inn til aggregatet. Bruk gjerne en hodelykt så du ser godt.  
  2. Sjekk at varmegjenvinner går som normalt og at luftmengdene er balanserte. Dette kan du sjekke ved å lese av SD-bilde. I tillegg bør du sjekke dette manuelt ved å åpne luka til ventilasjonsaggregatet. Hvis du har en roterende varmegjenvinner ser du at den spinner.  
  3. Sjekk at oppstarts- og stansesekvensene er riktig. Det er viktig at avtrekksvifta og varmegjenvinner starter før tilluftsvifta for å unngå frostskadde batterier. Derfor er det også viktig å starte og stoppe aggregatet via SD-anlegg, tidsur eller tavlevender. Du må ikke stanse anlegget med å kutte strømtilførselen.
  4. Sjekk frostvæskenivå hvis du har batterigjenvinner og etterfyll hvis det er behov. Dersom det er for lave nivåer, kan det fryse.
  5. Følg ekstra nøye med på at alt går som normalt på SD-anlegget (temperaturnivåer, luftmengdebalanse, ventilpådrag). Avvik kan raskt gi frostskade i sprengkulda.

Sjekk at inntaks- og avkastspjeld tetter helt når ventilasjonsanlegget er slått av. Foto: GK

Gamle ventilasjonsanlegg bør skrus helt av

Ventilasjonsteknikker Enger erfarer at noen eldre anlegg ikke takler temperatur under 15 minusgrader. Da er kanskje det beste alternativet å skru ventilasjonsanlegget helt av i deler av døgnet, spesielt på tidsrom hvor bygget ikke er i bruk. GK kan bistå med å legge opp en slik rutine.

– Nyere ventilasjonsanlegg er dimensjonert for å takle kulda og trapper automatisk ned ventilasjonsgraden for å håndtere utetemperaturene. Opplever du at ventilasjonsanlegget ikke klarer å levere den innetemperaturen du har stilt det inn på, bør du heller skru anlegget av til temperaturene stiger igjen, sier han og legger til:

– Sørg for at du kompenserer med andre varmekilder i bygget og bruk heller vinduer og ventiler for å lufte med jevne mellomrom.

Er du usikker på om anlegget ditt håndterer kulda, bør du kontakte en servicepartner.

– Vi bistår gjerne kunder med rådgivning og hjelp tilpasset behov og anlegg, avslutter Enger.