Installasjon av 10 000 gatelys med LED og dimming kan gi 30 millioner i innsparing på 10 år

Dette skriver Lyse på sine nettsider.

Å redusere kunstig lys der det ikke er nødvendig kan både spare energi og kostnader for kommunene.

I mange norske byer og tettsteder brukes lys ukritisk. Både privatboliger og næringsbygg har gjerne på utelys i tidsrom uten behov.

Selv om belysning nattestid kan gi tryggere (og vakrere) byrom, så har belysningen en rekke negative effekter. Fenomenet kalles lysforurensning, og har lite offentlig bevissthet. Det gjør også at lysforurensning ikke alltid er tilstrekkelig regulert. 

• Utendørsbelysning påvirker nattaktive dyr og insekter. For eksempel forstyrrer lyset retningssansen til trekkfugler og insekter, slik at de dør av utmattelse. Fremdeles har vi for lite kunnskap om hvordan kunstig lys påvirker fisk og annet liv i vann.  
• Kunstig lys kan også forstyrre plantelivets sykluser, for eksempel ved at den oppfatter lyset som sommerstid, selv om det er vinter. 
• Hos mennesker gir kunstig lys søvnforstyrrelser, ved å for eksempel redusere produksjonen av hormonet melatonin. 
• Lysforurensning reduserer muligheten for å gjøre astronomiske observasjoner. 
• Overdreven bruk av belysning øker energiforbruket. 

Økende bevissthet 

Rogaland ligger langt framme nasjonalt innenfor forvaltning av gatebelysning, ifølge Oddbjørn Sørseth, direktør innen Lyses belysningsvirksomhet.  

– Vi opplever at våre kunder har et bevisst forhold til lysforurensning, og at det blir økende bevissthet rundt det.  

Sammen med kundene setter Lyse krav til hvilket utstyr som kjøpes inn. Et viktig moment er hvordan lysarmaturene sender ut lyset.  

– Antall ulykker som involverer myke trafikanter omtrent halveres på belyste veier sammenliknet med veier uten lys. Det er derfor viktig at vi har belysning der det er nødvendig, men den må være gjennomtenkt og tilpasset situasjonen, sier Ingvild Abrahamsen, fagleder belysning i Lyse.

Lysstyring stadig mer etterspurt

Nasjonalt eksisterer det lite regulering og veiledning når det gjelder lysforurensning. De største byene i Norge har en belysningsnorm som setter noen krav til de som planlegger, prosjekterer og bygger belysningsanlegg for kommunene.

Lyse jobber for at kommunene vi leverer til, får på plass sin egen belysningsnorm. En norm kan bidra til å sette krav som reduserer lysforurensning og energiforbruk.  

– De negative effektene av kunstig belysning kan reduseres ved blant annet bruk av dimming, nattslukking der det er aktuelt, avskjerming, tilpasset lysfarge og å begrense mengden lys som sendes oppover fra lysarmaturen. Det er definitivt muligheter for at mer lys kan dimmes ned eller skrus helt av på nattestid, og det jobber vi for at kommunene skal benytte mer av, sier Abrahamsen. 

Halverer strømkostnaden

Stadig flere utelys kan nå dimmes og reguleres i forhold til enten bevegelsessensorer eller tidsstyring. Stavanger Havn og Lervig brannstasjon er eksempler på steder med trinnvis dimming utover kveld og natt.

– Hvis du dimmer 50 prosent innenfor et gitt tidsrom, sparer du også nær halvparten av strømkostnaden. Mange går over, eller har gått over til LED, som gir mer energisparing. En ting er at du får redusert lysforurensning, men også mindre forbruk i kilowattimer, sier Abrahamsen.

Mange kommuner i Rogaland har gått over til LED, særlig etter at strømprisene økte. Cirka 55 prosent av alle armaturer som driftes av Lyse har styring med toveiskommunikasjon og dimming. Både LED og dimming gir stort potensiale for energisparing.

– Å gå fra konvensjonell belysning til LED med dimming kan spare kundene opp mot 80 prosent energibesparelse, sier Oddbjørn Sørseth.

Anbefaler varm fargetemperatur

Fargen på lyset er også av betydning, viser det seg. Ulike arter kan være følsomme for ulike deler av lysspekteret, og enkelte bølgelengder kan ha sterkere negativ påvirkning. Derfor bør belysningen i enkelte områder vurderes med hensyn til hvilke arter som finnes der, anbefaler Abrahamsen.  

– Vi ser at kunstig lys har mindre negativ påvirkning på mennesker og noen arter hvis lyset har varmere farge. Derfor anbefaler vi bruk av varm lysfarge som hovedregel der det ikke foreligger andre spesifikke retningslinjer, sier hun.