- Det er en CO2-merkelapp på hver kilowattime vi forbruker

Dette sa CEO Bjørn Gabrielsen i ClevAir i et innlegg på "Årets grønne driftskonferanse"den 4. november.

- I Norge slipper vi ut 6 kg CO₂ per m2 forretningsbygg i året. I Tyskland er tallet 60, og i Polen er det 120 kg CO₂ per m², sa Gabrielsen. 

- En standard EU-kilowattime fører til et utslipp på 402 gram CO₂-per kilowattime. I Norge er det mye lavere, fordi vi har elkraft.

- De fleste i Norge tror at vi bare bruker ren kraft. De har ikke hørt om å kjøpe opprinnelsesgarantier. Det er det stort sett polakkene og tyskerne som gjør, sa Gabrielsen. 

- Mens de bruker vår rene kraft, bruker vi kraft med utslipp på EU-snittet. 75 prosent av markedet i Norge gjør det.

Game-changer

- Det som er nytt og en game-changer, er at EU nå kommer med veldig tydelige krav om en reduksjon på 55 prosent CO₂-utslipp i bygg. Dette er en game-changer fordi man kommer til å følge opp tiltak i bygg. Det betyr at man vil få dårligere tilgang på finansiering hvis man ikke gjør de rette tiltakene, sa Gabrielsen. 

- I EU forventes det at 50 prosent av kostnadene ved rehabilitering skal være relatert til energioptimalisering av byggene, sa han.

Holder ikke lenger med festtaler

Tyskland er et mye større marked enn Norge. 

- Vi har i underkant av 100 millioner kvadratmeter med forretningsbygg. I Tyskland er tallet 1,4 milliarder kvadratmeter, og de slipper ut 100 millioner tonn CO₂ fra sin bygningsmasse, sa Gabrielsen.

 I Tyskland gir man nå intensiver på opptil 80 prosent ved energioptimalisering av bygg.

- Vi håper man skal følge etter i Norge, sa Gabrielsen. - EU-taksonomien krever nå at man rapporterer; det holder ikke lenger med festtaler.

Reduserer energiforbruket med i snitt cirka 25 prosent

For å redusere CO2-utslippene fra bygg, må man bruke mindre energi. Så enkelt er det, mener Gabrielsen. 

- Og vi bruker mindre energi ved å styre HVAC best mulig. Vi ligger på 25 til 30 prosent i energibesparelser i bygg hvor vi styrer HVAC, sa han.

- Vi ligger lavere noen steder, og vi har vært høyere. Helt opp mot 40 prosent på et lite bygg. Det siste store bygget vi har gjort, er Postens hovedterminal, Østlandsterminalen. Der har vi sett besparelser på rundt 15 prosent. Siste kvartal var det på cirka 800 000 kWh. Det betyr at vi på Østlandsterminalen alene har spart cirka 322 tonn med CO₂-utslipp. Da har vi brukt EU-normen på 402 gram CO2 per kWh for strøm uten opprinnelsesgarantier, sa Gabrielsen. 

- Tanken bak det er at spart kraft i Norge, gir mindre behov for kraft i EU.

- Så enkelt er det. Kunden sitter igjen med mindre utgifter enn de gjorde før, og har en stor besparelse i utslipp, sa Gabrielsen. 

- I bunnen ligger det et krav om at luftkvaliteten må være god nok. Vi kan ikke kompromisse på luftkvaliteten. I Østlandsterminalen er det 24 separate ventilasjonsanlegg, og fire til seks forskjellige soner. 

- Der gikk vi inn og analyserte de forskjellige sonene. Hvordan så luften ut igjennom en hel dag? Hvordan fungerer dette? Hva kunne vi gjøre uten at det gikk på bekostning av luftkvaliteten i bygget? sa Gabrielsen.

- Et vanlig ventilasjonsanlegg har statiske settpunkter. Det kan være at man skrur på et ventilasjonsanlegg kl. 08.00 om morgenen, og skrur det av kl. 19.00 når alle har dratt hjem, sa Gabrielsen.

ClevAir installer blant annet CO₂-sensorer i bygg som ikke har det fra før. Informasjonen de får fra sensorene, bruker de til å styre bygget. 

- Sensorene kan gi oss beskjed om at vi ikke trenger å kjøre vifta på 70 prosent, men at vi kan kjøre den ned på 30 prosent, fordi CO₂-nivået i luften er langt under standarden på 600 ppm. I tillegg kan vi se om det er bra luftfuktighet, så bygget ikke oppleves som kaldt, sier Gabrielsen.

- CO₂-nivået i bygget forteller oss om vi trenger å dytte mer luft inn i bygget, eller ikke, sa Gabrielsen. 

- Hvorfor skal vi dytte mer luft inn i et bygg enn det er behov for? Men det er jo egentlig ikke viften som drar strøm. Energiforbruket på den er lite, sier han.

- Se for deg at bygget er en pappeske, og så har du en slange som fyller pappesken med luft. Hvis du kjører for stort trykk på slangen, får du en masse luft inn i pappesken, men den sprekker ikke fordi luften går ut av den, sier Gabrielsen. 

- Sender vi oppvarmet eller nedkjølt luft inn i et bygg, så er det luft vi har brukt energi på, for å varme opp eller kjøle ned. Dytter vi for mye luft inn i bygget, vil det gå til spille.

ClevAir sparer også mye energi på styring av varmevekslere. 

- Vi ser veldig ofte at varmevekslere kjører på alt for høy effekt. De siste 20-30 prosent av effekten får vi to prosent igjen av, i form av varme, sier Gabrielsen. 

- Da ser vi på hva som er riktig varme, hva ønsker vi å få ut av den varmeveksleren, og hvordan vi balanserer den.

ClevAir sparer mye strøm på å legge inn værvarselet for morgendagen i programvaren.

-  Hvis vi vet at i morgen blir det 8 varmegrader og sol, så varmer vi ikke opp bygget like mye som om det hadde vært to kuldegrader og overskyet, fordi vi vet at energiforbruket kommer til å være mindre, sier Gabrielsen.

Justerer HVAC hvert 5. minutt 

– Jeg er ikke sikker på at vi gjør byg­gene superintelligente, men vi gjør det mulig å styre byggene dynamisk, ikke statisk, sa Gabrielsen. 

– Det er klart at hvis vi sjekker temperatur, luft og CO₂-nivå hvert femte minutt, så går vi ikke på en smell, som for eksempel at temperatu­ren går opp til 29 grader, og at det blir helt ulevelig i bygget, sier Gabrielsen. – Våre sensorer fanger opp dette, sender det til vår programvare i skyen som håndterer dette, og sender et styringssignal tilbake til ventilasjons­anlegget. 

– Forskjellen er at vi gjør dette kontinuerlig fra vår server, istedenfor at folk kommer reisende til bygget en sjelden gang med en skrutrekker i baklomma, sa Gabrielsen.