Dette sa Monica Havskjold, fra Erichsen & Horgen AS, under et frokostmøte med tema “Hva koster fleksibel oppvarming? ” den 12. februar. Møtet ble arrangert av Energi Norge, Rørentreprenørene Norge og Norsk Fjernvarme.
I presseoppslag har det vært påstått at energifleksible oppvarmingsløsninger i bygg, altså luft- eller vannbåren varme, kan gjøre leiligheter cirka 100 000 kroner dyrere. Dette blir tilbakevist i en rapport som er laget av Erichsen & Horgen på oppdrag fra Energi Norge og Norsk Fjernvarme.
- Tar vi utgangspunkt i en leilighet på 60 m2, så er merkostnaden for et vannbårent anlegg med den billigste løsningen, 15 kroner per kvadratmeter. Med den dyreste løsningen kan man komme opp mot 170 kroner per kvadratmeter. For en leilighet på 60 m2 blir da merkostnaden på mellom 1 000 og 10 000 kroner for et vannbårent anlegg, sa Havskjold. - Merkostnaden er regnet i forhold til direkte elektrisk oppvarming.
Kilde: Erichsen & Horgen AS
Prisen på den dyreste 60 m2 store nybygde leiligheten i Oslo, i februar, var cirka 6 millioner kroner. De billigste leilighetene på 60 m2 kan gå for cirka 1 million kroner andre steder i landet. - Jeg synes ikke at 1 000 til 10 000 kroner er en vesentlig merkostnad for en leilighet, sa Havskjold. - Sammenliknet med markedsprisen er merkostnaden med vannbåren varme neglisjerbar.
Standarden og normerte beregninger må justeres
Ved beregning av energiforbruk er det i standarden beregnet lavere innetemperaturer enn det som er reelt. Det er forutsatt 21 grader om dagen og 19 grader om natten. - Men, dette stemmer ikke med de faktiske forhold, sa Havskjold. - Kartlegging viser at folk faktisk vil ha 25 grader på badet og 23 grader ellers. Beregningene tar heller ikke hensyn til at baderom har mye av ventilasjonsavtrekket i leiligheten og at ventilasjonsluften må varmes opp til 25 grader Celsius. I tillegg brukes varmen på bad til å tørke opp badet ved å fordampe vann etter dusjing.
Kilde: Erichsen & Horgen AS
- Leiligheter kan ha nesten dobbelt så stort varmeforbruk som det som er beregnet, basert på gjeldende normtall, sa Havskjold. - Standarden og de normerte beregningene bør oppdateres for å reflektere hvordan det faktisk er.
- Forbrukerne risikerer å bli “stuck med strøm ”for lang tid fremover
- Etablering av oppvarmingsløsninger i nye bygg er infrastruktur som har lang levetid, og som det er krevende å skifte ut, sa Havskjold. - Helelektriske løsninger for romoppvarming, inkludert baderom, vil gjøre det svært vanskelig for forbrukerne å tilpasse seg endringer i strømprisen, fordi de ikke kan skifte til andre varmeløsninger.
Kilde: Erichsen & Horgen AS
Kan oppnå varig effektreduksjon med vannbåren varme
- Det er mulig å redusere strømforbruket i panelovner i noen få timer, men med vannbåren varme kan det oppnås en varig effektreduksjon i hele kuldeperioden, sa Havskjold.
- Varme kan flyttes ved bruk av termisk lagring (termos) som er en langt rimeligere løsning enn lagring av elektrisk energi i batterier. Fleksibel romoppvarming vil bety mye, fordi effektbehovet til oppvarming er størst på de kaldeste dagene, det vil si når kraftsystemet har størst belastning.
- Effektbehovet for en middels stor bereder i en leilighet på 60 m2 er på cirka 3 kW, sa Havskjold.
- Det vi si at det termiske effektbehovet for en boligblokk på cirka 1 000 m2 vil være opp mot 50 kW. Dette er effekt som ville kunne vært frigjort til elbilading for denne blokken.
Ny effekt koster cirka 4 500 kroner per kW
- Å bygge ut ny effekt i strømnettet, koster cirka 4 500 kroner per kW, sa Havskjold. - Det vil si, klarer vi å redusere effekten for elektrisitet i oppvarmingen av bygg, så er verdien litt enkelt sagt 4 500 kroner per kW.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 11/2020. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
