– Behovet for kjøpt strøm utgjorde cirka 150 kWh per m² før tiltakene. Nå er vi nede i rundt 60 kWh per m² per leilighet, sa Gjermund Kaupang, leder for prosjekt- og boligutvikling i Larvik Boligbyggelag (LABO), da han presenterte prosjektet på Energismart-konferansen den 13. mars.
– Vi har hatt en snittpris i vårt område på cirka 130 øre/kWh, inkludert strømstøtte. Besparelsen utgjør da 307 218 kroner i året, sa Kaupang.
Borettslaget består av 30 leiligheter fordelt på to bygg med to etasjer, og ble bygget i år 2000. Totalt areal er 2545 m². Borettslaget har felles strømmåler og felles varmtvannsberedere i hvert av byggene.
![]() |
Gjermund Kaupang, leder for prosjekt- og boligutvikling i Larvik Boligbyggelag presenterte prosjektet i Frøytunet borettslag under Energismart-konferansen i mars. Foto: EFO |
– Da borettslaget ble bygd, og til ganske nylig, var det ikke noe tema å bruke noe annet enn strøm til oppvarming i boliger – alt annet var for dyrt, sa Kaupang.
Det første som ble gjort i prosjektet, var å gjennomføre en energikartlegging med støtte fra Enova.
– Da vi hadde det på plass, søkte vi om investeringsstøtte, og fikk 2 millioner kroner til prosjektet, sa Kaupang.
Taket var 25 år gammelt, så det var på tide med ny taktekking – det gjorde vi før vi la solcellepaneler på taket, sa Kaupang.
– Vi gikk ut i markedet og hentet pristilbud på luft-til-vann-varmepumper til oppvarming og varmtvann. En lokal leverandør ga oss også tilbud på solcelleanlegget, sa han.
– Det er ført vannrør inn i leilighetene via korridorene, og det er montert en 2–3 kW viftekonvektor som fordeler varmen i de cirka 60 m² store leilighetene, sa Kaupang.
Prosjektet er finansiert med et ordinært lån med 30 års nedbetalingstid. Prosjektbudsjettet var på 6,76 millioner kroner.

Det er montert viftekonvektorer i leilighetene. Foto: LABO
Beboer på 97 år mest engasjert
– Den som var mest engasjert i å få på plass solceller i 2022, var en beboer på 97 år. For som hun sa: ”Vi må jo følge med i utviklingen.”
– Vi opplever ofte at 40- og 50-åringer synes 10–15 års nedbetalingstid er for lenge. Men hun på 97 tenkte på barnebarna sine, sa Kaupang.
Plussregnskap for beboerne
Prosjektet medførte en økning i felleskostnadene på 350 kroner per måned, men energibesparelsen er på cirka 680 kroner. For beboerne er det med andre ord et plussregnskap.
– Vi ser at energiforbruket er redusert med cirka 7 800 kWh per bolig, sa Kaupang. – Dette prosjektet bidrar virkelig til 10 TWh-målet for elektrisitetseffektivisering.
Gevinsten for beboerne er jevn varme, økt bokomfort og redusert behov for kjøpt energi, sa han.
– I tillegg bygger vi erfaring med en type prosjekt som dette, som er ganske nytt for oss.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 17/2025.
Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!