Sarpsborg og Fredrikstad kan frigjøre 117 MW effekt i strømnettet

Dette viser et fremtidsscenario for 2030 i studien ”Systemsmart Nedre Glomma 2.0” som er utført av Asplan Viak på oppdrag for Miljøstiftelsen Zero.

Av de 117 MW står bergvarmepumper for 56 prosent, oppgradering av eldre bygg for 32 prosent og fjernvarme for 12 prosent.

– Grunnen til at Zero ville se nærmere på Nedre Glomma (Sarpsborg og Fredrikstad), er at det er en kø av strømkunder som ønsker å knytte seg til strømnettet. Dette utgjør flere hundre megawatt. Derfor var oppgaven fra Zero å finne ut ”Hvor mye, når og hvordan kan energieffektivisering og lokal energiproduksjon dempe presset på nettet for å bidra til raskere elektrifisering i området?” Som vi ser, er potensialet betydelig, sier Randi Kalskin Ramstad i Asplan Viak.

– Manglende topplasteffekt (kapasitet) i strømnettet er et hinder for å nå klimamålene, næringsutvikling og i siste instans også arbeidsplasser, sier Ramstad.

– Hvis vi kan frigjøre strøm, så hjelper det. Studien viser hvordan energieffektivisering og lokal energiproduksjon kan dempe presset i strømnettet, og bidra til en raskere elektrifisering i Fredrikstad og Sarpsborg, sier Ramstad.

Strømforbruket kan reduseres med 450 millioner kWh

I samme scenario som er i tråd med regjeringens handlingsplan, reduseres strømforbruket i Nedre Glomma- regionen med 450 millioner kWh per år. Av dette står bergvarmepumper for 47 prosent, oppgradering av eldre bygg 22 prosent, solceller 23 prosent og fjernvarme for 8 prosent. Av andre enkelttiltak reduserer også luft-luft- varmepumper strømforbruket over året betydelig.

Får vi ned strømtoppene kan virksomheter slippe frem i strømkøen

Strømbehovet til lys, datamaskiner, pumper og maskiner er jevnt over året. Det samme gjelder for varmt tappevann.

– Oppvarmingsbehovet som varierer med utetemperaturen, gjør at vi får strømtoppene som er vanskelige å håndtere, spesielt når vi fyrer så mye med panelovner som vi gjør i Norge, sier Ramstad.

– Strømtoppene har veldig kort varighet, men de er høye. Hvis vi klarer å ta ned de toppene som har kort varighet, så hjelper det utrolig mye, og virksomheter kan slippe fram i strømkøen, sier Ramstad.

Randi Kalskin Ramstad i Asplan Viak presenterte studien ”Systemsmart Nedre Glomma 2.0” på Fjernvarmedagene i november. Foto: Johnny Syversen

– Dette har vært et viktig premiss for studien. Vi har laget 11 scenarioer og et referansescenario, og hensikten med scenarioene er å se på potensialet for hver enkelt teknologi, og potensialet for sammensetning av ulike teknologier både på kort og lang sikt, sier hun. 

Scenarioene er blant annet fjernvarme, bergvarme, oppgradering av bygningsmassen, luft-luft-varmepumper og solceller.

I fjernvarmescenarioet har Asplan Viak tatt utgangspunkt i konsesjonsområdene i Fredrikstad og Sarpsborg, og det er bygg som har fjernvarme, som er referansen.

– I fremtidsscenarioet har vi sagt at alle store bygg innenfor konsesjonsområdet får fjernvarme. Eneboliger er ikke en prioritert kundegruppe, fordi de er dyre å tilknytte. De er ikke tatt med i scenarioet, sier Ramstad. – Industri er heller ikke tatt med.

– Når det gjelder bergvarme, så har vi sett på hvilke bygg som har bergvarme per i dag. Det er registrert cirka 2 000 brønner i Nedre Glomma i brønndatabasen til Norges Geologiske Undersøkelser, sier Ramstad.

– Videre har vi skilt mellom områder som har tykt løsmassedekke, og områder der det er kort til fjell eller fjellet er helt oppe i dagen, sier Ramstad. 

– Når vi har regnet ut varmebehovet for en enebolig, så har vi lagt til grunn at alt varmebehov dekkes av varmepumpen og brønnen. Det kan vi gjøre på grunn av frekvensstyrte varmepumper. Vi har strømkolben som en reserve, sier Ramstad.

For større bergvarmeanlegg har Asplan Viak beregnet en energidekningsgrad på 95 prosent og en effektdekningsgrad på 58 prosent. Her blir strøm brukt som spisslast.

– Vedfyring og biobrensler hjelper også mye for å frigjøre kapasitet fra strømnettet. De er ikke tatt med i scenarioene, sa Ramstad.

Les mer om ”Systemsmart Nedre Glomma 2.0” her!

Dette er et utdrag av en sak du kan lese i EnergiRapporten nr. 7/2024.
Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!