- Det er gjort en rekke analyser av potensialet for energieffektivisering, sa Isachsen på et frokostmøte Varmepumpeforeningen og en rekke samarbeidspartnere arrangerte denne uka. Dette melder Novap.
- De spenner fra et teknisk potensial på 49 TWh, sa han.
– Det er teoretisk, men nyttig for å sette et perspektiv for hva som hadde vært mulig uten hindringer av noe slag, mener Isachsen. NVE har vurdert potensialet for 13 konkrete bygningstekniske tiltak, og konkluderte med 13 TWh lønnsomt potensial med sine forutsetninger. (Blant annet under 1 kr/kWh i livskostnader).
– Men selv 13 TWh som vi framhever som lønnsomt, det kan vi ikke bare knipse fram, understreker Isachsen.
– Slående hvor mye energi som går til boliger
Denne analysen tok ikke med varmepumper og solceller. Med enklere beregninger kom de fram til ca 8 TWh energieffektivisering med varmepumper. Hvor mye av energieffektiviseringen kan realiseres innen 2030? NVE har også sett på dette.
– Noe vil komme av seg selv med de rammebetingelsene vi har. Med nye virkemidler tror vi at det er mulig å realisere ytterligere 5 TWh innen 2030, sier han. Og hvor er potensialet størst? Det var ikke vanskelig å se da Isachsen presenterte energibruk fordelt på bygningskategori og formål.
– Det er slående hvor mye energi som går til boliger, sier Isachsen.
- Flere tall og detaljer finner du i NVEs rapport Underlag for langsiktig strategi for energieffektivisering ved renovering av bygninger
Smart å støtte, mener samfunnsøkonom
Skal vi støtte lønnsomme enøk-tiltak? Møteleder Elisabeth Bergskau stilte spørsmålet til Berit Tennbakk i Thema Consulting og Bård Folke Fredriksen fra NBBL. Begge var med i Energikommisjonen.
– Det korte svaret er ja, sier Tennbakk, og presiserer at som samfunnsøkonom er hun opptatt av å tilpasse virkemidler til barrierer.
– Vi argumenterer for å gå gjennom sektor for sektor, utdyper hun.
Enige om støtte til lønnsomme enøk-tiltak: Berit Tennbakk fra Thema Consulting og Bård Folke Fredriksen fra NBBL. Foto: Novap
Krever en ny politikk
– Å problematisere støtte er ikke så vanskelig, men vi må stille et nødvendig motspørsmål: Hva skjer hvis vi ikke gjør noe, understreker Fredriksen. - Kort sagt er svaret kraftunderskudd.
– Energieffektivisering er det som kan virke raskt. Alle andre tiltak, som også er nødvendige, vil ta lengre tid, poengterer han.
Også Fredriksen tror det blir nødvendig med støtte til tiltak, og mener det kan gjøres i en avgrenset periode frem til 2030.
– Skal vi nå disse potensialene, krever det en ny politikk. Det viktigste er at regjeringen ikke bare utkvitterer dette med noen spalter, men lager en reell handlingsplan med sluttbrukerperspektiv og ikke bare systemperspektiv, understreker han, ifølge Novap.
