Mer av alt – raskere. Bare ikke energieffektivisering?

Skrevet av Morten Nordskag er fungerende daglig leder i Grønn Byggallianse.

Omtrent hver uke dukker det opp en ny sak om kraftbehov i Norge. Datasentre, batterifabrikker, elektrifisering av sokkelen, nye ladepunkter for å nevne noe. Alt dette krever strøm, og debatten som følger handler nesten alltid om det samme: hvor skal vi bygge ny kraft, og hvor fort går det. Det er en viktig diskusjon. Men den er også ufullstendig, fordi vi hopper bukk over det billigste og raskeste alternativet vi har: å slutte å sløse med kraften vi allerede produserer.

For to og et halvt år siden leverte Energikommisjonen sin utredning, med tittelen «Mer av alt – raskere». Der sto det svart på hvitt at politikken for energieffektivisering «må skjerpes og spisses», og kommisjonen la fram 34 konkrete tiltak. Så langt har vi sett lite til en systematisk oppfølging av forslagene.

Kraften er gjemt i bygningene

I Grønn Byggallianse har vi lenge sagt at mye av kraften vi leter etter, ligger gjemt i bygningsmassen. Det er ikke en floskel. NVE har tidligere vist at det er et lønnsomt sparepotensial på 13 TWh i bygg – altså tiltak som betaler seg selv. Sintef har regnet på at dette kan hentes ut i løpet av seks til syv år. Til sammenligning: 13 TWh tilsvarer omtrent all vindkraftproduksjon i Norge. Og dette er før vi har lagt til varmepumper, solceller og endrede bruksmønstre. Ser vi lenger fram, mot 2050, anslås potensialet til 42 TWh, mer enn tre ganger så mye som norsk vindkraft produserer i dag.

Dette er ikke spektakulær teknologi eller fremtidsvisjoner. Det er etterisolering, utskifting av vinduer, smart energistyring, styring av varmegjenvinning og ventilasjonsanlegg dimensjonert for riktig bruk til riktig tid. Det er kjedelig, men det er det som virker og som samfunnet trenger mer av.

Energidiskusjoner skjer i silo og kobler ikke sammen produksjon, behov og effektivisering

Under Arendalsuka i år var energi tema på 284 arrangementer. Det sier noe om hvor høyt saken står på dagsordenen, men også om hvor fragmentert debatten er. Med så mange separate samtaler om energi, er det slående hvor sjelden produksjon, forbruk og effektivisering diskuteres i samme rom. Vi diskuterer kraftbehovet til datasentre som om det er et spørsmål utelukkende om hvor mange nye kraftlinjer vi må bygge. Det er det ikke.

Ta datasentrene som eksempel. Vi ønsker ikke å bygge ned mer natur for å produsere strømmen de trenger. Samtidig produserer datasentrene enorme mengder spillvarme som i dag oftest ikke utnyttes. En slik ressurs bør vi jo utnytte til fjernvarme eller til naboindustri, og da bør diskusjonen være at sentrene lokaliseres der infrastrukturen allerede finnes og ikke spres utover i nye områder fordi tomta var billig eller det var ledig nett å få tak i. Det er samme logikk som når vi i Grønn Byggallianse over flere år har bedt om bedre vilkår for solceller på tak: bruk arealene som allerede er utbygd, før vi bygger ned nye.

Det billigste tiltaket først

Alle vet at energieffektivisering er bra for klimaet og strømregningen, og at det er det raskeste tiltaket for å dekke kraftbehovet. Effektiviseringstiltak i eksisterende bygg kan frigjøre kraft på kort tid uten flere år med konsesjonsbehandling. Tiltakene kan utsette dyre investeringer i nettutbygging. Og de kan skape aktivitet i en byggenæring som akkurat nå står i knestående, med boligbygging på det laveste nivået siden andre verdenskrig.

Energikommisjonen, grønn skattekommisjon og flere ekspertmiljøer har analysert støtteordninger, skatter, avgifter og subsidier flere ganger allerede. I samfunnsdebatten trekkes mangel på energi og behovet for mer utbygging oftest fram som det største problemet. Ja, vi trenger trolig noe mer utbygging, men det største problemet er at faglige råd ikke følges; det satses ikke på å gjøre de enkleste og mest lønnsomme tiltakene først. Skal vi hente ut potensialet raskt, må innsatsen rettes mot de dårligste byggene først – og staten og kommunene bør gå foran ved å stille krav om energieffektive lokaler i egne leiekontrakter, slik intensjonen i regelverket for offentlige anskaffelser legger opp til.

En plan vi endelig kan bruke

Her kommer også EUs reviderte bygningsenergidirektiv godt med. Grønn Byggallianse er positive til at direktivet innføres i Norge. Direktivet stiller nemlig krav om noe vi har etterlyst lenge: en nasjonal renoveringsplan, med milepæler og prioritering av byggene med dårligst energiytelse.

Energidepartementet bør nå gi NVE oppdraget med å utarbeide den. En plan med den faglige tyngden fra NVE gir bransjen noe den etterspør: forutsigbarhet. En god renoveringsplan må se krav, støtteordninger, faktisk potensial og tidslinjer i sammenheng – ikke som løsrevne virkemidler som justeres hver høst i forbindelse med statsbudsjettet. Med en plan vet byggeiere hva som forventes, når det forventes, og hva de kan få hjelp til underveis. I sum vil dette utløse investeringer i tiltak for energieffektivisering.

Stortinget og regjeringen har brukt penger og krefter på å spørre seg selv hva som skal til. Svarene har Energidepartementet lagret på et datasenter: energieffektivisering kan frigjøre kraft fra bygningssektoren raskt og kan til og med være lønnsomt. Nå trenger vi at regjeringen setter inn støtet slik at vi kommer systematisk i gang med det billigste og mest opplagte tiltaket vi har.