Dette sier daglig leder Henriette Vivestad i Norsk Bioenergiforening.
- Dette kunne vært utført ved å opprette et landbrukets energifond innenfor Enovafondet som Verdiskapningsprogrammet til Innovasjon Norge kunne hentet midler fra, sier Vivestad.
I 2003 ble Bioenergiprogrammet startet opp. Det er et program forvaltet av Innovasjon Norge, og som i dag går under navnet Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. - Programmet har ført til stor verdiskaping i landbruket og i landet som helhet, med reduksjon av klimagassutslipp og lokale arbeidsplasser. Landbruket har mye å bidra med og kan i flere tilfeller bli selvforsynt med fornybar energi og være en leverandør av energi til næringsformål, sier Vivestad.
Daglig leder Henriette Vivestad i Norsk Bioenergiforening. Foto: Nobio
Går tom for midler i april
Programmet har siden oppstart bidratt til en fornybar energiproduksjon på totalt 508 GWh. - Mer enn 2 095 anlegg er satt opp, og de erstatter i høy grad fossil energiproduksjon. De siste årene har programmet blitt utvidet til å gjelde flere energiproduksjoner enn bioenergi. Programmets rammer har dessverre ikke økt i takt med dette og trenger sårt en oppjustering. I fjor gikk programmet tom for midler allerede i midten av april, noe som fører til en opphopning av søknader som igjen gjør at programmet går tomt tidligere og tidligere hvert år, sier Vivestad.
På bakgrunn av dette har Norsk Bioenergiforeningen bedt om at Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket skal bli tilført 100 millioner kroner i nasjonalbudsjettet for 2022, det vil si en total økning på 115 millioner kroner.
- Vi vil påpeke at cirka halvparten av denne summen allerede betales inn av landbruket til Enova over strømregningen, uten å komme landbruket til gode. Tall fra SSB viser at jordbruket årlig bruker 4,7 TWh elektrisitet. Elektrisitet til veksthus og skogbrukseiendommer er ikke medregnet og elforbruket til næringsvirksomhet oppgis av SSB som minimumstall. Beregningen av elforbruk for bolig er erfaringstall, og summen på 4,7 TWh er derfor et minimum, sier Vivestad.
Enovas energi- og grunnfond tilføres årlig et beløp til bruk til fornybar energi, ved at all bruk av elektrisitet er pålagt en avgift på 1 øre/kWh. Enovas fond ble opprettet i 2001, og avgiften har vært uendret siden. Landbruket har etter disse beregningene tilført fondet årlige midler på kroner 47 244 720.
- Dette viser at landbruket har tilført fondet en betydelig sum over de 20 årene fondet har vært i drift, cirka 945 millioner kroner, sier Vivestad. Med dette som bakgrunn ville det være logisk å tilbakeføre innbetalt Enovaavgift fra landbruket til bioenergiformål i landbruket.
