Dette sa adm. direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) Bård Folke Fredriksen i paneldebatten under seminaret ”Energieffektivisering i bygg frigir kraft - Hvorfor utløses ikke potensialet”, som ble arrangert på Arendalsuka tirsdag 16. august. Folke Fredriksen er også medlem i regjeringens energikommisjon.

”Gulrot” er avgjørende for energieffektivisering

– I borettslag og sameier er det ofte sånn at noen er pådrivere for å få i gang energieffektivisering, mens andre er veldig opptatte av å holde fellesutgiftene nede. Da kunne det med en ”gulrot” i form av støtte vært avgjørende. Hvis man bare hadde vist at man får noe tilbake for den avgiften man betaler inn til Enova, ville det vært en motivasjon som gjorde at flere ville vært med på en enøk-oppgradering av bygningsmassen, sa Fredriksen.

De raskeste TWh-ene er satsing på enøk, varmepumper og solceller

– Det er to ting som kan løse kraftutfordringene landet har fremover. Det ene er at det produseres mer strøm, det andre er at det brukes mindre strøm, at vi effektiviserer, sa Folke Fredriksen.

– Når vi ser på saksbehandlingen i NVE av en ny kabel, eller et nytt vannkraft- eller vindkraftanlegg, så vil det ta veldig mange år før ny kraft blir levert til markedet, sa Fredriksen. – Og ny havvindkraft vil neppe komme før langt utpå 2030-tallet.

Fredriksen mener at de raskeste TWh-ene som kan bidra til å bedre kraftbalansen, det er en storsatsing på energiøkonomisering kombinert med  varmepumper og solceller. 

– De har et potensial som er veldig stort, og som vil være med på å gi norske husholdninger et varig vern mot høye strømpriser fordi man rett og slett bruker mindre strøm, sa Fredriksen.

Det er veldig bra og nødvendig å bruke 30 til 40 milliarder i strømstøtte mot det prissjokket vi har akkurat nå.  Men man burde også ha investert 2 til 3 milliarder hvert år, slik at husholdninger og industrien kunne fått mer forutsigbare priser fremover gjennom å satse på energiøkonomisering, sa Fredriksen.

– Spørsmålet er om vi bare skal dempe effekten av strømprisene, eller om vi også skal investere oss ut av dem. Jeg tror energieffektivisering vil få en veldig sentral plass i arbeidet til regjeringens energikommisjon, sa Fredriksen. 

– Vi er i samme båt. Vi er nødt til å gjøre noe både i husholdningene og i industrien for å spare energi. Fordi det kan bidra raskere til energibalansen enn kraftutbygging alene, sa Fredriksen.

Fredriksen bruker Tveita borettslag som eksempel. De har gjennom å ha byttet vinduer og dører, etterisolert vegger og tak, skiftet radiatorer, gått over til led-belysning og bruk av varmepumper, redusert tilført energi med 55 prosent. – Og dette uten bruk av solceller. Og nå snakker de om å ta en runde til og komme ned i 75 prosent, sa Fredriksen. – Så det er ikke noen tvil om at potensialet er der.

– Det kan være sånn at vi i nybygg trenger pålegg om energieffektivisering, men for eksisterende bygg virker ikke krav og pisk. Der er det gulrøtter som må til, sa Fredriksen.

– Gulroten må være et bidrag og ikke en avgjørende del av finansieringen. Alle tilskuddsordninger kan ha noen ”bivirkninger”, men det er jo sånn at økonomiske intensiver virker. Jeg tror ikke Norge hadde vært verdens ledende elbil-nasjon, hvis vi ikke hadde hatt avgiftslettelser på el-biler. Det har vært et fornuftig generasjonsskifte; kanskje trenger vi et generasjonsskifte for norske bygninger, som i dag bruker mye unødvendig energi, sa Fredriksen.