Hovedkilden til oppvarming av husholdningene i Norge er elektrisitet. Fra undersøkelsen energibruk i husholdningene var det imidlertid 12 prosent som i 2012 benyttet ved som hovedkilde til oppvarmingen. Dette gjelder særlig på gårder, men vanligvis brukes vedfyring som supplementær kilde når det er kaldt ute.
Temperatursvingninger og vedforbruk
Vedforbruket henger som nevnt sammen med utetemperaturen, og hvordan høst-, vinter- og vårtemperaturen avviker fra normalen kan være med på å forklare svingningene i vedforbruket. I 2010 var det en lang og kald vinter, noe som resulterte i det høyeste forbruket fra undersøkelsen på 1 741 tusen tonn ved. Siden 2014 har vedforbruket vært stabilt og nesten 34 prosent lavere enn i 2010, mye på grunn av mildere høst, vinter og vår enn normalt.
Selv om temperaturen er hovedårsaken til svingningene i vedforbruket, er det også andre faktorer som spiller inn. Dette er blant annet utskiftning av gamle ovner med mer effektive ovner med høyere virkningsgrad. I tillegg har det vært en økning av varmepumper og utskiftning til nyere varmepumper som fungerer bedre i lavere temperaturer, samt at husholdningene generelt har blitt bedre isolert og trenger mindre energi til oppvarming enn tidligere.
Utslipp fra vedfyring
Forbrenning av ved er regnet som CO2-nøytralt, og CO2-utslippet er derfor ikke inkludert i det nasjonale utslippsregnskapet. Metan- og lystgassen som produseres blir imidlertid beregnet, men dette er en veldig liten del av Norges klimagassutslipp.
Et større problem knyttet til vedfyring er utslippene av svevestøv, som sammen med veitrafikk og industri er de største bidragsyterne til lokal luftforurensing i Norge. Når ved brennes, blir det sluppet ut partikler i røykgassen som bidrar til luftforurensning. Problemet er størst i byer hvor mange fyrer samtidig, befolkningstettheten er høy og når utetemperaturen er lav. Det kan gi en høy konsentrasjon av disse partiklene, som potensielt kan gi luftveis- og hjertekarlidelser som i verste fall er dødelige.
Partikkelutslipp redusert med 43 prosent
Hvordan vi brenner veden, og hvor gammel ovnen er, vil påvirke hvor stort utslippet blir. På grunn av en større andel nye ovner, mildere vintertemperaturer og andre oppvarmingskilder har partikkelutslippet (PM10) blitt redusert med 43 prosent fra 1990 til 2019. Til sammenligning har vedforbruket kun gått ned med 11 prosent i samme tidsperiode, slik at 31 prosent av reduksjonen kan tilskrives en større andel nyere rentbrennende ovner. De mindre svevestøvspartiklene, PM2.5, følger også samme utvikling som PM10.
Fra vedfyring slippes det også ut svart karbon, også kalt sot. Dette er ikke en klimagass, men bidrar likevel til global oppvarming på en indirekte måte. Dette skjer ved at partiklene absorberer sollys og gjør at klimaet blir varmere. En tilleggseffekt er også at sotpartiklene kan legge seg på snøen, noe som gjør at refleksjonen av sollys fra snøen svekkes, samt at snøen smelter fortere. Albedoeffekten blir altså svekket. Vedfyring sto i 2019 for 6 prosent av Norges utslipp fra svart karbon. Dette utslippet fra vedfyring har imidlertid blitt redusert med 26 prosent fra 1990 på grunn av mer rentbrennende ovner og mindre vedforbruk.
