Onsdag 2. oktober markeres Vedfyringens dag for sjette gang. Dagen er til for å fremme kosen og hyggen som nordmenn forbinder med vedfyring, men den belyser også viktigheten av vedfyring som beredskapstiltak i Norge. Nordmenn har en sterk tradisjon for å fyre. En undersøkelse Norstat har gjennomført på vegne av Norsk Varme, bransjeforeningen for miljøvennlige ildsteder og skorsteiner, viser at 60 prosent av befolkningen fyrer om vinteren.
– Over 1,6 millioner nordmenn fyrer flere ganger i uken når det er kaldt ute i vinterhalvåret. Undersøkelsen viser også at 1,3 millioner nordmenn fyrer med ved på kjølige sommerdager. Det sier litt om hvor viktig vedfyring er som oppvarmingskilde i Norge, sier Brede Børud, styreleder i Norsk Varme, ifølge en pressemelding.
24 prosent svarer i undersøkelsen at de også planlegger å fyre under båltimen mellom kl. 20-21 på Vedfyringens dag. THEMA Consulting har beregnet at oppvarmingen fra vedfyring i båltimen på Vedfyringens dag kan spare opp til 3 millioner kWh strøm fra panelovner. Det tilsvarer det gjennomsnittlige dagsforbruket av all kraft til Ålesund kommune (2,9 GWh).
Fyr mer – det lønner seg.
Norsk Varme har gjennom THEMA Consulting også kartlagt potensialet vedfyring har for å frigjøre energi og kapasitet i strømnettet på de kaldeste dagene i året. Om nordmenn velger vedfyring fremfor elektrisk oppvarming på de kaldeste dagene, kan det frigjøre kapasitet til mer industri og gi mer næringsutvikling i Norge. Grunnen er at strømnettet er «fullt» i flere deler av landet. Frigjøres energien som brukes til oppvarming i husholdninger på de kaldeste dagene, kan kapasiteten brukes til industriprosjekter som venter på ledig nettkapasitet.
Kan frigjøre 3708 MW
– THEMA sin analyse viser at vedfyring har potensial til å frigjøre 3708 MW energi. Dette illustrerer hva vedfyring kan bety for energibruken i Norge, og det snakkes det for lite om. Vedfyring gir lokal energiproduksjon. Om elektrisk oppvarming erstattes av vedfyring, reduserer vi dermed behovet for utbygging av mer infrastruktur, forklarer Børud.
 |
| Brede Børud, styreleder i Norsk Varme. Foto: Norsk Varme |
Ifølge Norsk Varme var det totalt ca. 3,1 millioner ildsteder i Norge i 2023, fordelt på rentbrennende ildsteder, åpne peiser, antikke ovner og ikke-rentbrennende ildsteder. Ikke-rentbrennende ildsteder regnes som ovner fra 1945-1998. I den nye undersøkelsen gjort av Norstat svarer ti prosent at de planlegger å bytte ut et eksisterende ildsted eller skaffe seg et nytt ildsted i løpet av de neste 12 månedene. Det tilsvarer over 450.000 nordmenn.
– Det er gledelig at så mange nordmenn planlegger å bytte ut sitt eksisterende ildsted med en rentbrennende ovn, eller gå til anskaffelse av et nytt ildsted. De nye ovnene slipper ut nær 90 prosent mindre partikler enn de gamle – og gir dobbelt så mye varme per kubbe. Mer effekt fra ovnen betyr mindre behov for elektrisk oppvarming. Derfor er et nytt ildsted en god investering både for forbruker og samfunn, forteller Børud.
