- Evalueringen viser at satsingen har bidratt til den ønskede markedsendringen. Blant aktørene, som vi betegner som spydspissaktørene, ser vi både økt kompetanse, nye samarbeidsmodeller og sterk vilje til å satse videre på passivhusløsninger. De har gitt tydelige tilbakemeldinger på at programmets strategier har lyktes. Så er det et litt mer åpent spørsmål om resten av markedet nå kommer etter, sier prosjektleder Jens Røyrvik i NTNU Samfunnsforskning i en pressemelding.
Fra juni 2010 til november 2013 hadde Enova en egen passivhussatsing. Hovedmålet med satsingen var å oppnå et betydelig redusert energibehov i bygningsmassen, i mange tilfeller en halvering av energibehovet. Dette skulle skje gjennom en helhetlig satsing og et eget støtteprogram for passivhus og lavenergibygg, som ble kombinert med virkemidler som skulle heve kompetansen i næringen. Prognosene NTNU Samfunnsforskning har innhentet, viser at i løpet av 2015 vil en betydelig andel av nybyggingen skje på passivhus- og lavenerginivå.
- Programmet har nådd målene både når det gjelder energiregnskap og markedsendring, og kan slik enkelt regnes som en suksess. 2015 er det året hvor flest av de støttede prosjektene skal realiseres, og det ser ut til at om lag 10 prosent av alt nybyggareal vil være på lavenergi- eller passivhusnivå, boliger inkludert. Hele 5-8 prosent av alt areal vil da være passivhus, sier Røyrvik.
I de drøye tre årene passivhusprogrammet eksisterte, bevilget Enova nesten 1 milliard kroner til totalt 567 prosjekter, med et samlet areal på 3 millioner kvadratmeter. Energiregnskapet viser at disse byggene til sammen bruker 302 millioner kWh mindre enn de ville ha brukt om de ble bygd etter de gjeldende tekniske forskriftene.
Evalueringen trekker også frem at passivhussatsingen har bidratt til en stor kompetanseheving i bransjen, og bedre samarbeid og kvalitet i byggeprosjekter. Fra en situasjon hvor de ambisiøse prosjektene var små og uten en felles retning i valg av løsninger, står bransjen nå samlet om en felles standard.
- Selv om passivhusprogrammet er avsluttet for nybygg, har passivhusløsninger etablert seg nærmest som en allmenn målestokk, og ser ut til å bli et forskriftskrav når nye forskrifter kommer i løpet av 2015. Enovas passivhussatsing har utvilsomt vært med på å berede grunnen for dette, sier Røyrvik.
Samfunnsforskeren understreker at dette ikke er noe Enova har gjort alene.
- Målene har blitt nådd som et resultat av samspillet mellom mange ulike aktører. Enova har klart å spille på lag med disse og aktivt dra veksler på eksisterende bevegelser i markedet.
Enova er tilfreds med funnene i evalueringen. - Da vi la strategien for satsingen, hadde vi en modig visjon om at alle nybygg skulle være på passivhusnivå i 2020. Nå ser det ut til at visjonen faktisk kan bli en realitet enda tidligere, sier programdirektør Øyvind Leistad i Enova.
Leistad konkluderer med at Enova har oppnådd det de ønsket. Passivhus har gått fra å være en godt skjult hemmelighet til en allmenn standard. Dette viser hvor effektiv investeringsstøtte kan være som virkemiddel ,særlig når den kombineres med andre grep i en helhetlig satsing.
Passivhusprogrammet ble avsluttet for nybygg i slutten av 2013, og evalueringen viser at en del mener det skjedde for tidlig. Leistad mener likevel at det var en riktig avgjørelse.
- Enovas rolle er å hele tiden drive markedet fremover. Når vi har oppnådd en varig markedsendring, må vi jage en ny. Nå er nybyggtilbudet vårt rettet mot aktører som på nytt ønsker å gå foran og investere i innovative løsninger.
