– Får vi energibruken i bygningsmassen ned til 50 kWh per m², kan vi halvere Norges CO₂-utslipp

Dette sa sjefsrådgiver Tor Helge Dokka i Skanska Teknikk under et innlegg på Energismart-konferansen den 13. mars.

CO₂-utslippene i Norge i dag – både innenlands og fra energibruken på oljeplattformer – ligger på 47 millioner tonn.

– Det betyr at frigjøringen av 50 TWh i byggsektoren kan brukes til å halvere klimagassutslippene i Norge. Dette er høye tall. Mulighetene er enorme, sa Dokka.

I dag bruker vi cirka 80 TWh per år i bygningsmassen. Av dette er 68 TWh elektrisitet, mens 12 TWh er fjernvarme og bioenergi.

Gjennomsnittlig spesifikt energiforbruk er i dag 200 kWh per m² i hele bygningsmassen, som er på 400 millioner kvadratmeter oppvarmet bruksareal.

– Det er teknisk og økonomisk mulig å få dette ned til cirka 50 kWh per m². Gjør vi det, kan vi redusere energibruken i bygningsmassen til 20 TWh, og elektrisitetsbruken til 16 TWh, sa Dokka.

– Dette er faktisk mulig. Det betyr at vi frigjør 52 TWh ren elektrisk energi, sa han.

Plusshus blir billigere – men vi trenger fortsatt tilskudd

– Vi i Skanska har etter hvert bygd mange plusshus. Da vi startet med det, kostet det cirka 3 000–4 000 kroner per m², sa Dokka.

– Etter hvert som vi bygger flere plusshus og får mer erfaring, ser vi at mye av teknologien – for eksempel solceller – har blitt billigere. Når vi gjør ting smart og effektivt, blir kostnadene langt mer overkommelige for mange. Samtidig blir også lønnsomheten mer spiselig, sa Dokka.

Men det betyr ikke at vi ikke trenger tilskudd, understreker han.

– Vi trenger tilskudd, fordi det fortsatt er slik at – dersom man gjør det riktig – så ligger tilbakebetalingstiden på 15–20 år. Det er for lang nedbetalingstid for de fleste, sa han.

– Vi trenger et spleiselag. Myndighetene må være med, fordi det er samfunnsøkonomisk fornuftig å gjøre dette, sa Dokka.

– Det er mange som mener at tilskudd gjør byggeprosjektene dyrere, men det stemmer ikke. Tvert imot, det blir faktisk billigere, sa han.

– Erfaringen fra prosjekter som har fått støtte fra Enova, viser at prisene går ned. Det må gis cirka 30 prosent støtte for å dekke merkostnaden ved en ambisiøs energioppgradering. Da vil markedet modnes, og prisene vil falle, sa Dokka.

Komplett umulig med dagens støttenivå

Dokka mener dagens støttenivå er altfor lavt til å få til en storskala energiomlegging.

– Det er som å bruke en skje i stedet for årer for å ro over en stri elv, sa han.

– Enova må gi åtte til ti ganger mer i tilskudd til byggsektoren enn i dag, for at vi skal få dette til.

– Sammen med SINTEF har vi regnet oss frem til at dette vil koste cirka 18 milliarder kroner i året, dersom vi gjennomfører tiltak i samme tempo som vi i dag rehabiliterer bygg. Da trenger vi mellom fire og fem milliarder kroner årlig i rettighetsbasert tilskudd, sa Dokka.

– Dette vil i praksis være en gjeninnføring av de gamle passivhus- og lavenergiprogrammene som Enova tidligere tilbød, sa han.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 15/2025. 

Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!